Caravan -The Show Of Our Lives: Live At The BBC 1968-1975 (Universal/Decca 2cd, 2007)

1) Place Of My Own; 2) Ride; 3) If I Could Do It All Over Again I’d Do It All Over You; 4) Hello Hello; 5) As I Feel I Die; 6) Love To Love You; 7) Love Song Without Flute; 8) In The Land Of Grey And Pink; 9) Nine Feet Underground; 10) Feelin’, Reelin’, Squealin’; 11) A-Hunting We Shall Go; 12) Waffle (Be Alright / Chance Of A Lifetime); 13) Memory Lain Hugh; 14) Headloss; 15) The Love In Your Eye; 16) Mirror For The Day; 17) Virgin On The Ridiculous; 18) For Richard; 19) The Dabsong Conshirtoe; 20) Stuck In A Hole; 21) The Show Of Our Lives

Etter gjennomlytting av Caravankatalogen i kronologisk rekkefølge var det en sann svir å bruke tid på The Show Of Our Lives, og dermed kunne returnere til gruppens beste periode. Live At The BBC 1968-1975 samlet, om ikke alt, så i hvert fall det meste av gruppens innspillinger for den britiske kringkasteren i disse for gruppen så vitale årene. Til sammen mer enn to timer og 20 minutter klassisk Caravan ble lytteren til del. Det hadde kommet utgivelser tidligere hvor deler av dette materialet var med, men med langt dårligere lyd. Særlig gjaldt det de eldste opptakene, som kom bedre til sin rett her.

Opptakene spant fra nyttårsaften 1968 til 26. juni 1975 og dekket dermed perioden frem til utgivelsen av Cunning Stunts, som ble utgitt en måned etter det siste opptaket som fikk plass. Passende nok var både det første og det siste opptaket i regi av John Peel, den legendariske engelske DJ-en. En mann med hans sikre smak var selvsagt glad i Caravan, og cirka halvparten av opptakene var fra hans programmer.

The Show Of Our Life inneholdt ingen unødvendige øyeblikk, alt var mer enn lytteverdig. Aller størst verdi hadde de lange sporene, der gruppa strakk seg ut, improviserte og skapte vital progressiv rock med influenser fra jazz og folk. Nine Feet Underground, The Love in Your Eye, For Richard og The Dabsong Conshirto landet alle rundt 15 minutter og viste frem hvilket sterkt lag Caravan var på sitt beste. Også de kortere låtene hadde stor verdi, der Caravan fikk vist frem hvilke eminente låtsnekkere de var, med sine særpregede låtkonstruksjoner, med stenk av gamle England og en smul melankoli som gjennomgående tema.

Caravan hold seg stort sett til sine mest kjente låter, men ga også plass til en versjon av Soft Machines’ Feelin’ Reelin’ Squealin’, som viste frem gruppen på sitt avantgardistisk og humørfylte. En herlig surrealistisk improvisasjon!

Rating: 8/10