Björk – Debut (One Little Indian cd, 1993)

1) Human Behaviour; 2) Crying; 3) Venus As A Boy; 4) There’s More To Life Than This; 5) Like Someone In Love; 6) Big Time Sensuality; 7) One Day; 8) Aeroplane; 9) Come To Me; 10) Violently Happy; 11) The Anchor Song

Selv om Debut langt fra Björk Guðmundsdóttirs første opptreden på plate, var tittelen en understrekning av at her startet hennes solokarriere for alvor. Debut ble starten på solokarrieren til en av de mest bemerkelsesverdige artistene verden fikk oppleve rundt årtusenskiftet. Hun maktet å kombinere en kompromissløs artistisk visjon med stort platesalg. Björk hadde flere store hits og solgte mange millioner album, samtidig som hun var en kritikeryndling. Hun var en artist som traff overraskende bredt og fikk tilhengere i mange leire, og solgte for eksempel også mye plater i det konservative amerikanske platemarkedet.

Björk platedebuterte allerede i 1977, som 13 åring, med en slags barneplate. På det tidlige åttitallet var hun med i flere grupper, inkludert Kukl, som fikk et navn på Island. Resten av verden fikk ørene opp for henne i 1987, da hun og The Sugarcubes var på alles lepper, med singelen Birthday og albumet Life’s Too Good. Björks unike vokal var noe verden ikke hadde hørt før; en alvelignende figur med særegen intonasjon og tone, kraftfull, vàr og undrende på samme tid. The Sugarcubes ga ut tre album mellom 1987 og 1992, og det var åpenbart at det var Björk som var det store talentet i gruppen. Da de øvrige medlemmene sang eller dominerte på annet vis, datt resultatet ned i middelmådighetens store brønn.  Mens hun var med i The Sugarcubes rakk hun også å synge jazz på albumet Gling-Gló, i 1990, utgitt under navnet Björk Guðmundsdóttir & tríó Guðmundar Ingólfssonar.

I 1992 flyttet hun til London på full tid,og bidro på The Sugarcubes siste album, før begynte arbeidet med Debut. Etter noen forsøk sammen med blant andre Graham Massey fra 808 State, endte hun opp med å samarbeide med Nellie Hopper. Hopper hadde jobbet mye med Soul II Soul og annen britisk dansemusikk, men også med Massive Attack og Sinead O’Connor.

Hopper bidro til at Björk at fikk et enormt gjennombrudd med Debut, både blant det store publikum og hos musikkpressen. Sammen skapte de et album fullt av fengende dansemusikk, som samtidig hadde så mye å by på utover det umiddelbare at plata inviterte til lytting også med hodetelefoner. Debut hadde også sanger som tok en pause fra dansegulvet. Hun gjorde en versjon av jazzstandarden Like Someone In Love, en ballade hvor hun ble akkompagnert kun av Corky Hale på harpe, og på balladen Come To Me hadde hun kun saksofoner i ryggen. Sammen fikk de to Björks visjon og eksentrisitet inn i former som gjorde at hun fikk realisert potensialet sitt, og som samtidig sørget for at hun nådde et stort publikum. Og det var liten tvil om at det var de fengende bangerne som fengslet publikum.

Björk hadde opp gjennom årene samlet et knippe sanger som ikke hadde passet inn i hennes daværende prosjekter. Disse ble koblet med nye sanger hun komponerte sammen med Hooper. Med noen få unntak ble komposisjonene pakket inn i elektroniske arrangementer, men med tilstrekkelig finesse og variasjon til at Debut unngikk å bli generisk og kjedelig. Æren for det måtte de to dele med Marius de Vries, som var sentral med sine keyboards og programmering. Debut omfavnet house, dub, trip hop og elektronica, og blandet det hele til et stykke unik, elektronisk popmusikk.

Den hamrende, kontante første singelen Human inneholdt et effektivt sample fra Antonio Carlos Jobins Go Down Dying. I Humans innledning presenterte Björk seg som en fremmed, nærmest utenomjordisk skapning med linjene «If you ever get close to a human and human behaviour be ready to get confused. Hennes karrierelange undring over menneskers rasjonale og oppførsel startet her, og tok utgangspunkt i hennes naiv-sære tilnærming til verden rundt seg. Image og tekster ble kraftig forsterket av den viltre stemmen hennes, som kunne uttrykke alt fra sårhet til sint villskap og alt imellom i løpet av sekunder. Men først og fremst var Björk leken og nyskapende; virkelig en artist i egen sjanger og egen klasse. Hennes særpreg og signatur var like spesiell og lett gjenkjennelig som andre avantgardister som opererte i populærmusikken, som for eksempel Captain Beefheart og The Residents.

Human ble et uomtvistelig høydepunkt, men fikk godt følge av den rytmetunge Crying, den hammondruskete Big Time Sensuality, Massive Attack inspirerte One Day og ikke minst Violently Happy. Balansen mellom det umiddelbare og det rare, det raske og det , ble i varetatt gjennom de nevnte balladene, men også av den skrudde Aeroplane, som kunne minne om det den underkjente artisten Carmel drev med ti år tidligere.

Aller best ble det likevel i den underskjønne balladen Venus As A Boy, en hyllest til erotikken, satt til svimlende Bollywoodske stykere,

Debut var Björks omfavnelse av moderne, elektronisk dansemusikk av tiden, som hun tilsatte sin eget unike karakter. Hun skulle etter hvert fri seg fra de hippeste danserytmene og bli enda mer selvstendig original, men Debut var likevel en formidabel «debut».

Rating: 8,5/10