Ozzy Osbourne – Blizzard Of Ozz (Jet LP, 1980)

1) I Don’t Know; 2) Crazy Train; 3) Goodbye to Romance; 4) Dee; 5) Suicide Solution; 6) Mr. Crowley; 7) No Bone Movies; 8) Revelation (Mother Earth); 9) Steal Away (The Night)

Da Ozzy Osbourne fikk sparken i Black Sabbath i 1979 var det neppe mange som tenkte at den utslitte skyggen av seg selv som Ozzy var på dette tidspunktet, skulle gjennoppstå som en av åttitallets største heavy metal-artister. Han ble langt større enn sitt gamle band, som skulle miste det kommersielle grepet utover på åttitallet. Minst av alle hadde Ozzy selv troen på et nytt liv som superstjerne. Han så for seg å reise tilbake til Birmingham med de £ 96 000 han fikk som sluttoppgjør fra sine gamle venner i Sabbath, for så å gå grundig på fylla og deretter melde seg arbeidsledig.

Don Arden og datteren Sharon ville det annerledes. Sharon fikk ansvaret for mannens ve og vel. Det skulle resultere i både kjærlighet og suksess. Ozzy ble signert til Ardens plateselskap Jet. Jet ble stiftet midt på syttitallet og hadde artister som Electric Light Orchestra, Roy Wood, Gary Moore, Alan Price og Adrian Gurvitz i stallen. Arden forsøkte å overtale Gary Moore til å starte band sammen med Ozzy, noe Moore standhaftig nektet å være med på.

Etter visse omveier ble bandet Blizzards Of Ozz etablert. Ozzy fikk med seg den talentfulle gitaristen Randy Rhodes, bassist Bob Daisley, Don Airey på keyboards og den gamle Uriah Heep-trommisen Lee Kerslake. Innen gruppen var klare til å debutere på plate var det hele blitt et soloprosjekt for Ozzy Osbourne, til forargelse for flere av de andre medlemmene i bandet. Men den store suksessen som kom, helte olje på vannet.

Gruppa rigget seg til i Monmouth i Wales. Rhodes, Daisey og Osbourne skrev flere av sangene på det som ble Blizzards Of Ozz, Ozzy Osbournes solodebut.  Selve innspillingene foregikk i Ridge Farm Studios. Etter at det ble etablert i 1975, ble studioet raskt populært. I løpet av de første fem årene benyttet Bad Company, Queen, Jethro Tull, Thin Lizzy, The Sensational Alex Harvey Band, Hawkwind, Roy Harper, Camel, Roxy Music, Steve Hillage, Magazine, Gong, The Slits, The Pop Group og Penetration av Ridge Farm.

Storheten lå dermed allerede i veggene, men hverken hovedpersonen eller de rundt ham hadde sett for seg det enorme suksessen Ozzy skulle få i del to av sin karriere. Med Blizzard Of Ozz og de påfølgende albumene redefinerte Osbourne seg kraftig som artist. Han tok alle sine underfundigheter ut i det absurde og etablerte en ny karakter, som morsom klovn, gal og farlig på samme tid. Alle elementene hadde vært der gjennom syttitallet med Black Sabbath, men fra da av ble det hele satt på spissen, langt ute i det karikerte. Det var bare å kaste et blikk på omslagene fra første halvdel av åttitallet. Dette imaget ble koblet med kommersiell metal uten for mange skarpe kanter. Popsensiblilteten fra Sabbaths lyseste øyeblikk var forsterket, og i Rhodes hadde Osbourne en gitarist som var både original og talentfull. Hans gitararbeid ga musikken kredibilitet blant heavyfansen, selvsagt sammen med Ozzys bakgrunn fra Sabbath. Alt dette gjorde «The Prince Of Darkness» uimotståelig for slyngler i alle aldre, særlig blant tenåringer. Den kommersielle koden ble knekt med dunder og brak allerede på debuten, og suksessen skulle forbli der i resten av mannens karriere.

Blizzard Of Ozz var ikke det tyngste eller tøffeste albumet i 1980. Konkurransen fra blant andre Iron Maiden, Motorhead, Judas Priest og Ozzys gamle band var hard, men likevel har Blizzard Of Ozz blitt stående igjen som noe av klassiker, selv i dette selskapet. Etter denne anmelderens oppfatning ble albumet litt overvurdert da det kom ut, sikkert som følge av en kombinasjon av noen usedvanlig sterke låter og gleden over at Ozzy var tilbake., Men en herlig metalfest var platen uansett. Blizzard Of Ozz’ beholding var først og fremst et knippe slitesterke sanger, som skulle forbli innslag i Osbournes konserter gjennom de neste 40 årene. Låtkvaliteten, Ozzys særpregede ul, Rhodes fenomenale gitararbeid og en passe tung, men åpen produksjon, gjorde musikken lett å svelge for de store massene.

De to første sporene, I Don’t Know og Crazy Train ble to evige favoritter, både for metalfans og for elskere av klassisk rock. Her traff Ozzy spikern på hodet, med ultrafengende hard rock, som viste seg å være slitesterk. Det er fortsatt en fryd å høre disse etter alle disse årene. Det samme må sies om den tunge, slemme Sucidie Solution, som dro i vei etter den korte instrumentalen Dee. Sucidie Solution medførte store kontroverser i USA. Osbourne ble dratt for retten av foreldrene til en ung gutt som hadde tatt livet sitt, etter sigende etter å ha lyttet til nettopp denne sangen. Osbourne ble selvsagt frikjent fra tøvet.

Den fjerde perlen var å finne på starten av side to. Mr Crowley var ikke den mest subtile av sanger. Overtydeligheten, med inspirasjonskildens navn i tittelen, må tilskrives at ingen skulle misforstå at det var en skikkelig ond Ozzy som var på ferde. Denne banaliteten hindret ikke at låten var formidabel, skummel og seig.

De to resterende rockerne på Blizzards Of Oz var mer på det jevne. Hverken No Bone Moves eller Steal Away (The Night) hevdet seg til samme nivå som de fire nevnte. De holdt likevel greit stand, med solid rifforama og en inspirert Ozzy.

Balladen Goodbye To Romance var det verre med. Den omhandlet etter sigende bruddet med Black Sabbath. Dessverre var sangen så full av sirup og honning at den var en pine å lytte til, der den sutret seg frem på nesten ubegripelig cheesy vis. Da var den andre balladen, Revelation (Mother Earth) bedre, selv om heller ikke den var spesielt spennende. Her tok Ozzy et tak for miljøet, rett og slett – den miljøbevisste prinsen av mørket – kostelig. Sangen var voldsomt pompøs, men likevel fengslende på perverst vis.

Blizzard Of Ozz gikk til syvende plass i UK, åttende plass i Canada og 21. plass i USA. Etter som årene gikk endte albumet opp med å selge til seks ganger platina i USA. Ozzy var sikkert enig i at dette var bedre enn å gå på «The Dole» hjemme i Birmingham.

Rating: 8/10