Apple – An Apple A Day (Page One LP, 1969)

1) Let’s Take a Trip Down the Rhine; 2) Doctor Rock; 3) The Otherside; 4) Mr. Jones; 5) The Mayville Line; 6) Pretty Girl Love You; 7) Rock Me Baby; 8) Buffalo Billycan; 9) Photograph; 10) Psycho Daisies; 11) Sporting Life; 12) Queen of Hearts Blues

An Apple A Day var et av disse «legendariske» og obskure albumene fra psykedeliaens storhetstid. Det var forbløffende mange flotte utgivelser som bare forsvant fra verdens overflate, for så å dukke opp igjen på åtti- og nittitallet, da flodbølgen av reutgivelser satte fart.

Selv om An Apple A Day ikke var en gudegave til musikkhistorien, var det et stykke morsom psykedelia med tilhørende herligheter, og et album alle med interesse for epoken bør ha hørt. Hva det gjaldt obskuritet oppfylte platen alle mulige kriterier. Skal du skaffe deg en originalpressing må du ha meget dype lommer og mye flaks.

Apple var en kortlivet affære. Gruppen ble stiftet i Cardiff sent i 1967 eller tidlig i 1968, og bestod av Dennis Regan (sang), Robbo Ingram (gitar), Jeff Harrad (bass), Charlie Barber (piano) og Dave Brassington (trommer). De fem debuterte med  Thank You Very Much / Your Heart Is Free Just Like The Wind. Førstnevnte sang ble opprinnelig en hit for Scaffold i 1967. Singelen ble utgitt i USA og Nederland, men fikk aldri offisiell utgivelse i UK. Larry Page, mannen bak plateselskapet Page One, hørte platen og signerte Apple til selskapet sitt. Page One ga ut flere hundre utgivelser i årene rundt 1970, med blant andre The Troggs og Plastic Penny, og hadde lisens til å utgi en del utenlandske artister, inkludert tidlige singler fra ingen ringere enn Giorgio Moroder.

Apple ble koblet med produsenten Caleb Quaye, halvbroren til mer kjente Finley Quaye. Caleb hadde en brukbar karriere selv, hvor han blant annet produserte Elton Johns første solosingel og spilte med superstjernen til og fra de første ti årene av Johns karriere.

Apple og Quayes første samarbeid var singelen Let’s Take a Trip Down the Rhine / Buffalo Billycan, som kom ut i oktober 1968. Førstnevnte var en herlig psykedelisk poplåt, med friskt gitarspill og hektende refreng. Vokalist Regan hadde en brukbar stemme, som riktignok ikke hadde det store registeret, men som passet godt til det tidstypiske materialet. Buffalo Billycan var ikke like sterk, men holdt greit nivå, og også her var det gitarene til Ingram som dominerte, med sin grove fuzz.

Neste forsøk ut var Doctor Rock / The Otherside. Doctor Rock var uptempo poprock med den flaue tekstlinjen «Doctor Rock is a rocking doc», gjentatt i det uendelige. Den ble reddet av et trivelig driv og kult blåserarrangement. The Otherside var bedre, faktisk i nærheten av å være en liten klassiker. Det var en poplåt i bunn, pent pyntet av et stilfullt arrangement dominert av gitar og piano.

Alle sangene på de to singlene var komponert av medlemmene selv, og alle fire var med på Apples eneste album. Gruppen hadde flere egne låter å by på. An Apple A Day inneholdt ni egne sanger og tre coverversjoner. Av de egne sangene var Mr. Jones og Photograph gode eksempler på pop-psykedelia ala 1968, mens Pretty Girl I Love You og Queen Of the Hearts Blues var mer på det jevne.

Bluesrock hadde sneket seg inn i mange unge briters bevissthet på dette tidspunktet, Apple inkludert. Gruppen hadde åpenbart et godt øye til Yardbirds. De gjorde versjoner av både Rock Me Baby og Psycho Daisies, uten å overbevise noen om at r&b var hjemmebane for Apple. De lyktes heller ikke så godt med Brownie McGees Sporting Life fra 1946, som de sikkert hadde plukket opp via Lovin’ Spoonfulls versjon fra 1965. Apple klarte ikke å løfte den seige bluesen ut av det trivielle. Hør heller på originalen.

An Apple A Day fikk liten oppmerksomhet da platen kom ut, til tross for at Part One hadde gjort en avtale med British Apple & Peau Development Council (!), som sørget for at det fulgte med en fargebrosjyre med omtale av alt det gode ved epler. Kort etter utgivelsen gikk medlemmene hver til sitt og overlot platen til samleres våte drømmer.

Rating: 7/10