Ozzy Osbourne – Diary Of a Madman (Jet LP, 1981)

1) Over the Mountain; 2) Flying High Again; 3) You Can’t Kill Rock and Roll; 4) Believer; 5) Little Dolls; 6) Tonight; 7) S.A.T.O.; 8) Diary of a Madman

Samarbeidet mellom Ozzy Osbourne og gitaristen Randy Rhoads varte kun et par år og to album. Da Osbourne, Rhodes og resten av bandet turnerte med Diary Of A Madman, skjedde det en tragisk flyulykke i Florida. 19. mars døde Rhoades, assistenten Rachel Youngblood og piloten i en meningsløs flyulykke, hvor flyveren ville tøffe seg ved å snitte turnebussen, med resultat at flyet krasjet og de tre ombord døde. Dermed mistet Osbourne sin nærmeste musikalske samarbeidspartner, og rocken en suveren metalgitarist så alt for tidlig.

Rhoades rakk heldigvis å bidra på Diary Of A Madman før han gikk bort. Det andre soloalbumet til Ozzy Osbourne ble spilt inn senvinteren 1981, i Ridge Farm Studio i England. Husprodusent i Ridge Farm, Max Norman, ble kreditert som produsent sammen med Osbourne og Rhoades. Krediteringen på platen skulle bli et tema opp gjennom årene. Bassist Bob Daisley og trommeslager Lee Kerslake ble ikke kreditert for låtskriving, på tross av at de begge mente å ha hatt betydelige bidrag i så henseende. Da de to tok dette opp med Osbournes manager Sharon Arden fikk de sparken, rett og slett. I forbindelse med nyutgivelse av albumet på starten av 2000-tallet ble Daisley og Kerslake fjernet fra miksen og erstattet av andre musikere. Etter hvert ble galskapen rettet opp, ved at de begge figurerte på senere utgaver og med rettmessige krediteringer.

Kontroverser til tross, Diary Of A Madman var et vellykket album. Platen var jevnere og mer gjennomarbeidet enn forgjengeren. Det var ingen direkte svake punkter å finne, og Rhoades hadde utviklet seg til en formidabel gitarist. Han tok god plass denne gangen, noe som var med på å løfte Osbournes smått forsiktige pop-metal opp mot noe røffere, med en lite dråpe av det farlige. Riktignok var det lenger mellom de store høydepunktene denne gangen. Det var ingen låter på nivå med I Don’t Know og Crazy Train. Det hindret albumet fra å strekke seg opp til klassikerstatus. Den vurderingen er riktignok denne anmelderen litt alene om, platen har blitt hyllet som en metalklassiker av mange. Rendyrket klassiker eller ikke, Diary of A Madman er et album alle med sans for heavy metal bør få med seg. Platen var fengende og underholdene, og der forgjengeren tidvis falt ned i slappe ballader og halveise rockelåter, var det hele tiden godt nivå denne gangen.

Diary Of A Madman ble en ny kjempesuksess for Osbourne, med samlete salg på over tre millioner eksemplarer, og henholdsvis 14. og 16. plass i UK og USA. Det ble sluppet tre singler fra plata, uten at disse gjorde store krumspring på salgslistene. Osbourne hadde i det hele tatt en forbløffende evne til å selge mange album uavhengig av enkelthits.

De tre singlene lå som perler på en snor på starten av side en. Over The Mountain var en typisk Ozzy-låt hvor han svevde som en ånd over vannene, med sin særpregede remjing. Den påfølgende Flying High Again var et saftig rifforama og et høydepunkt. Balladene You Can’t Kill Rock And Roll og Tonight var ikke de mest lyrisk skarpskodde, men begge ble reddet av gode melodier, der særlig Tonight var uimotståelig. You Can’t Kill Rock And Roll var en liten finger fra Ozzy til verden, med klar beskjed om hvem han var og hva han drev med, uavhengig av hva omgivelsene måtte mene.

Little Dolls, Believer og tittelsporet representerte den utforskende, mørkere siden av denne gjengen i 1981, og det var virkelig synd at ikke Osbourne og Rhoades fikk utforske dette videre sammen. Tittelsporets tunge, skrudde melodiøsitet og arrangement var helklaff, og det nærmeste Ozzy solo kom Black Sabbath. «Diary Of A Madman» hadde ikke gjort seg bort på Vol 4 eller Sabbath Bloody Sabbath, og det sa ikke så rent lite.

Rating : 8/10