Björk – Medúlla (One Little Indian cd, 2004)
1) Pleasure Is All Mine; 2) Show Me Forgiveness; 3) Where Is The Line?; 4) Vökuró; 5) Öll Birtan; 6) Who Is It; 7) Submarine; 8) Desired Constellation; 9) Oceania; 10) Sonnets/Unrealities XI; 11) Ancestors; 12) Mouth’s Cradle; 13) Miðvikudags; 14) Triumph Of A Heart
Da Björk begynte arbeidet med Medúlla, var planen at musikken skulle bestå av kun stemmer. Hun ønsket at platen skulle representere de menneskelige bestanddelene blod, muskler og hud. Musikken skulle være fri for all utenforstående innflytelse fra religion, tekniske hjelpemidler og nasjonal tilhørighet. Hun så albumet som sitt mest politiske, i form av være en indirekte protest mot rasismen og patriotismen i USA etter 9/11.
Planene om et rendyrket vokal-album ble forlatt etter hvert. Flere av låtene fikk dryss av keyboards, piano og programmering, fra kjente samarbeidspartnere som Mark Bell (LFO) og Matmos. Likevel var det den menneskelige stemmen som var det dominerende instrumentet. Björk hadde med seg strupesanger Tanya Tagaq, de menneskelige beatboxere Rahzel (fra The Roots), Shlomo og Dokaka. I tillegg var Robert Wyatt og Mike Patton med på to spor hver. Björk hadde også invitert med seg to store kor, fra henholdsvis Island og London.
Den store veven av stemmer skapte et imponerende underlag for Björks vokal. Hun var seg selv også denne gangen, og sangen hennes var lite påvirket av de tidvis svært uortodokse arrangementene. Hun var en særpreget vokalist, men også en komponist og arrangør av rang. Hennes evne til å mikse det tilgjengelige, det originalt nyskapende og avantgardistiske var unik i populærmusikken. Hun hadde også evnen til å plukke samarbeidspartnere, som både hjalp henne å realisere visjonen sin og ikke minst utfordre henne musikalsk.
Stemmene var som sagt i fokus, men om hun hadde mistet evnen til å trylle frem de geniale komposisjonene eller hadde fokusert for mye på vokale arrangementer og realiseringen av et verk som må ha krevet enormt med innsats og tid, vites ikke. Men de fengslende og geniale øyeblikkene var i forsvinnende mindretall denne gangen. Og det på tross av at sangene i struktur og for så vidt utførelse, ikke var så forskjellig fra hva hun bedrev på de fire første albumene.
Arrangementene var heller ikke like vellykkede hele veien. Et godt eksempel var typiske dansegulv-låten Triump Of The Heart, som også ble sluppet på singel, der beatboxingens erstatning av elektroniske beats ble overraskende stiv, og faktisk mer kunstferdig og tilgjort enn hvordan elektroniske instrumenter hadde fungert på hennes tidligere bangers. Who Is It, den andre singelen fra albumet, fungerte bedre, med kombinasjonen av beats, beatboxing og strupesang. Sangen var opprinnelig tiltenkt en plass på Vespertine, men endte opp som et høydepunkt på Medúlla. Andre høydepunkt var Pleasure Is All Mine, Desired Constellation, OL-låten Oceania (om alle tings opprinnelse i havet), Submarine og Vokuro. De hadde alle et kontemplativt preg, med en sakteflytende, forsiktig vokalstrøm, som gjorde godt og som fanget lytteren. Andre spor, som nevnte Triumph Of The Heart, Ancestors og Mouths Cradle var mindre vellykkede og hadde trengt andre former og farger for å nå frem til denne lytteren.
Medúlla var lett å bli imponert av, men vanskelig å elske. Platen var mindre tilgjengelig enn hennes tidligere utgivelser. Hvorvidt det var «modig» av en fetert artist med mangfoldige millioner på konto å gi ut et så lite tilgjengelig album som Medúlla kan saktens diskuteres, men at Björk var nådeløst kompromissløs i sin kunst var det liten tvil om. Hun hadde en unik evne til å kombinere det utforskende avantgardistiske med kommunikasjon med et stort publikum. Så hjalp sikkert hennes spektakulære opptreden i forbindelse med OL i Athen i 2004 på salget. Medúlla endte opp med å selge mer enn en million eksemplarer, noe som må vurderes som meget bra, selv om forgjengerne hadde solgt mer.
For først gang fulgte ikke Björk opp et album med en stor turne. Det skyldtes at Medúlla var vanskelig å gjenskape fra en scene. Det skulle ikke mange lyttingene til før en forstod den begrunnelsen.
Rating: 7/10