The Bats – Couchmaster (Flying Nun cd, 1995)

1) Outside; 2) Afternoon In Bed; 3) Around You Like Snow; 4) Work It Out; 5) Train; 6) Land ‘O’ Lakes; 7) Chain Home Low; 8) Supernova; 9) Shoeshine; 10) Crow Song; 11) Smorgasboard; 12) Knowledge Is Power; 13) It’s Happening To You; 14) Lost Weekend; 15) For The Ride; 16) Out Of Bounds; 17) Down To Me

Nytt år, nytt album med typisk The Bats-pop? Slik hadde det vært mer eller mindre siden debuten. De hadde hatt god kvalitetskontroll og aldri virkelig skuffet tilhengere av folkpop, indierock og tilliggende herligheter på noe tidspunkt, men tanken om at det var på tide med en nyorientering lå og lusket i bakhodet da cd-spilleren spant i gang Couchmaster for første gang. Samme tanke må ha slått Scott og kompani også, for denne gangen var det et annet The Bats som møtte lytteren. Det var fortsatt de samme fire som utgjorde besetningen og de var fortsatt et gitarbasert band som baserte musikken sin på fengende låter, men stemningen, arrangementene og produksjonen var ganske annerledes enn tidligere.

Etter et å ha spilt inn Silverbeet i USA var denne gangen klart for innspillinger hjemme i New Zealand. Album nummer fem ble spilt inn sommeren 1995, i Christchurch. Hvorvidt det påvirket resultatet skal ikke sies sikkert, men det var en mer tilbakelent, avslappet tone over musikken denne gangen. Sangene var spedd ut med korte mellomspill, enten som rene instrumentaløvelser (Smorgasboard), lydkulisser (Outside) eller feltopptak av passerende tog (Train). Mellomspillene skapte en eiendommelig stemning, som knyttet sangene sammen til et større hele. De tradisjonelle sangene var melankolske og atmosfæriske, og skapte en drømmelignende tilstand hos lytteren. Det skyldtes både rytmene, arrangementene og produksjonen. Rytmeseksjonen la seg ofte på et insisterende, monomant driv, ikke langt unna det Neu! og de andre tyske pionèrene fra syttitallet bedrev. Arrangementene inneholdt ofte dronene keyboard, som gikk hånd i hånd med rytmeseksjonen. Tangentene hadde en mer fremtredende rolle enn tidligere, og ble særlig brukt til å bygge opp den sære, slurende stemningen som rammet inn albumet. Gitarene hadde den samme grinete, skurrende tonen man kunne kjenne igjen fra Velvet Underground og annen dronerock, og kanskje også en smule inspirasjon fra post-rock, som var på full fart frem midt på nittitallet. Produksjonen, som gruppen stod for selv, ga fortsatt god plass til gitarer og vokal, men var tettere og mer klaustrofobisk enn tidligere, uten noen gang å bli dystert klam. Knowledge Is Power viste frem muligheten i den nye lyden av The Bats på glimrende vis, med Neu!-trommer i kombinasjon med gitarer og snurrende tangenter.

Et så sørgmodig drag som de leverte på Shoeshine hadde de aldri vært i nærheten av tidligere. Shoeshine viste også frem et av The Bats’ hemmelige våpen, nemlig vokalen til Kaye Woodward, som på denne sang solo. Også dèt brøt med forventingene til hva det The Bats skulle være, på en god måte. Crow Song viste på utmerket vis hvordan The Bats kunne fornye seg via dronene, kontemplativ rock, uten å gå på bekostning av sterke melodier. Nivået på låtene var det nemlig ingen ting å si på denne gangen heller. Selv om det var færre umiddelbare, jublende refrenger enn vanlig, hadde komposisjonene samme tiltrekningskraft og evne til å bli gode venner som tidligere. At de var kledd opp i ny drakt gjorde kun utforskningen mer interessant.

Etter Couchmaster tok The Bats en lang pause. De var ikke tilbake med nytt album før i 2005. I mellomtiden slapp Flying Nun samlealbumet Thousands of Tiny Luminous Spheres (2000). Medlemmene holdt seg travle med andre prosjekter. Kaye Woodward, Paul Kean og Malcom Grant dannet Minisnap sammen med Marcus Winstanley, og ga ut to EP-er i 2002 og 2004. Rober Cook ga ut soloalbumet The Creeping Unknown i 2001 og en lite distribuert cd-r noen år senere. Han spilte også med The Clean.

Rating: 8/10