Björk – Utopia (One Little Independent Records cd, 2017)

1) Arisen My Senses; 2) Blissing Me; The Gate; 4.) Utopia; 5) Body Memory; 6) Features Creatures; 7) Courtship; 8) Losss; 9) Sue Me; 10) Tabula Rasa; 11) Claimstaker; 12) Paradisia; 13) Saint; 14) Future Forever

Björks kommersielle gjennomslag hadde sakte, men sikkert blitt dårligere med årene. Det var trist at en så særegen artist ikke lenger hadde samme grepet om publikum som hun hadde spesielt på nittitallet, men heller ikke vanskelig å forstå. Det var lenge siden hun hadde bydd på fengende hitsingler. Björk hadde faktisk ikke hatt en singel på listene i USA eller UK siden 2007, da Earth Intruders så vidt karret seg inn nederst på listene i verdens to mest toneangivende musikkmarkeder. Björk gjorde det heller ikke lett for seg og fortsatte å utfordre publikum med Utopia, hennes niende studioalbum siden Debut tilbake i 1993. Utopia ble et foreløpig kommersielt bunnpunkt for Björk, med kun 75. plass i USA og 25. plass i UK. At salget sviktet må også ses i forhold til at den jevne lytter i strømmingens tid hadde sluttet å lytte til album, og var det noe Björk var avhengig av var det et publikum som var villige til å lytte til helheten i det hun ønsket å formidle, gjennom nettopp album.

Sviktende salg var naturligvis ikke ensbetydende med at hun lagde svake plater, selv om det umiddelbare var en saga blott. Heller ikke Utopia var et dårlig album og var nødvendig lytting for fans. Når det er sagt hadde platen sine svakheter.

Det var en langt mer optimistisk og tilfreds artist som leverte Utopia enn hva som var tilfelle med tungsindige Vulnicura. På omslaget ga hun uttrykk for at det hadde vært «such a bliss» å lage plate denne gangen. Hun fant godt ut av det med Arca, som hun lagde hele Utopia sammen med. Arca påvirket resultatet i så stor grad at det ikke hadde vært unaturlig om platen ble utgitt i begges navn. Björk hadde samarbeidet tett med Mark Bell gjennom mange år, helt frem til han døde i 2014. Arca tok på et vis hans plass, selv om sistnevnte var enda mer dominerende i det musikalske enn hva Bell hadde vært.

Utopia var tematisk i slekt med Biophilia, med samme utforsking av samspillet mellom natur og teknologi. Björk uttalte at musikken denne gangen jaktet på nettopp det utopiske i mange dimensjoner, det være seg private, politiske eller for miljø og natur. Björk og Arca forsøkte å gi utrykk for alt dette gjennom å kombinere moderne elektronikk og organisk lyd. I bunn lå Arcas avantgardistiske tilnærming til beats og elektronisk musikk. Over dette sang Björk med sin «åpne» og høytsvevende stemme, som unektelig fortsatt hadde mye av naturbarnet i seg, i mangel av en bedre klisje. Over dette drysset de to samples av fuglesang, hentet fra deres respektive hjemland Island og Venezuela. Det var også mye fløyte i lydbildet. Harpe, som Björk nesten alltid vendte tilbake til, var også godt tilstede. Resultatet ble en form for new age for det nye årtusenet, med hippie-vibrasjoner det var lett å fnise av, men som likevel var å oppfatte som oppriktig og ekte. Björk lekte ikke butikk.

Så godt som hele Utopia fløt sakte og atmosfærisk av sted, med mer eller mindre samme lydbilde hele veien. De 14 låtene utgjorde tilsammen mer enn 71 minutters spilletid. Det var en voldsom dose og albumet hadde tjent seg på å ha vært en del kortere. Björk og Arca, som komponerte musikken sammen, hadde nesten «glemt» å skrive vanlige sanger, og de utflytende lydkulissene med Björks stemme over låt tidvis affektert, og tør jeg si det, småkjedelig. Utopia krevde intens konsentrasjon, da storheten ofte lå begravet i detaljer og små elegante vendinger. Det medførte at Utopia ikke var i nærheten av å ha den appellen til hjerte og hjerne som for eksempel Vespertine hadde. Best var Utopia da Björk hadde mer håndfaste melodier å hekte seg på, som i det fenomenale åpningssporet Arisen My Senses, den smellvakre balladen Blissing Me og singelen The Gate. De tre høydepunktene lå først på platen og etter hvert ble det verre å holde konsentrasjonen, selv om det aldri ble mindre enn interessant lytting. Det var ikke mulig å avvise Utopia, til det hadde den for mye unikt og vakkert ved seg. Samtidig var det vanskelig å virkelig gi seg hen til helheten. Dermed endte albumet opp, som om ikke en tapt mulighet, så i hvert fall en ujevn opplevelse.

Rating: 7/10