Aztec Camera – High Land, Hard Rain (Rough Trade LP, 1983)

1) Oblivious; 2) The Boy Wonders; 3) Walk Out To Winter; 4) The Bugle Sounds Again; 5) We Could Send Letters; 6) Pillar To Post; 7) Release; 8) Lost Outside The Tunnel; 9) Back On Board; 10) Down The Dip

På starten av åttitallet var Glasgow-baserte Postcard Records noe av det hippeste man kunne slenge rundt seg med av referanser. Selskapet ble etablert av Alan Horne i 1979. Postcard ga kun ut 13 singler, i løpet en hektisk periode fra februar 1980 til august 1981 før det hele var over. Horne sparket riktignok liv i selskapet igjen på nittitallet og ga også ut noen plater på Swamplands Records mitt på åttitallet, men magien var å finne på singlene som ble utgitt i første runde. Postcard var et innflytelsesrikt plateselskap, viss artister ble startskuddet for både britiske janglepop (tenk C86) og den sofistikerte popen som skulle så få stor utbredelse på åttitallet. Her dukket navn som Orange Juice og Josef K opp for første gang, men det var også plass til en single med australske The Go-Betweens. Dessuten fikk en skotsk gruppe ved navn Aztec Camera slippe til med to singler.

Aztec Camera var for alle formål låtskriver, sanger og gitarist Roddy Frames prosjekt. Ynglingen Frame og Aztec Camera dukket første gang opp på samlekassetten In and Out Of Fashion, som ble utgitt av Pungent Records i 1980. Frame var da kun 16 år gammel. I mars 1981 debuterte han skikkelig, med singelen Just Like Gold, på Postcard. Den gikk til 10. plass på de britiske indie-listene. Oppfølgeren Mattress Of Wire ble utgitt i august samme år og gikk til 8. plass på samme salgsliste. Aztec Camera fikk oppmerksomhet fra den innflytelsesrike britiske musikkpressen med New Musikal Express i spissen. NME tok også med en låt av Aztec Camera på kassettutgivelsen C81, en vakker, akustisk versjon av We Could Send Letters. Det fikk Rough Trade til å signere gruppen, mens Sire tok seg av utgivelsene i USA. 

Debutalbumet High Land, Hard Rain ble spilt inn i ICC Studios, i Eastbourne, mellom september 1982 og januar 1983 med hjelp av produsent John Brand. På dette tidspunktet var Aztec Camera fortsatt en gruppe, som bestod av Roddy Frame (sang, gitar), Bernie Clark (piano, keyboards), Campbell Owens (bass) og Dave Ruffy (trommer, perkusjon). Albumet ble en suksess, med 22. plass i UK. Platen snek seg også inn på Billboard Topp 200, med en 129. plass som bestenotering. 

Det var ikke vanskelig å forstå High Land, Hard Rains appell. Aztec Camera var et popband av beste merke. Frame var en sjeldent talentfull låtsnekker, som var i stand til å fange lytterens oppmerksomhet umiddelbart, samtidig som låtene hans var slitesterke. Hans inspirasjonskilder må ha inkludert både The Beatles, ABBA og Burt Bacharach. I tillegg var han en svoren tilhenger av soulmusikk (sjekk Back On Board), noe som skulle komme tyngre til uttrykk på senere plater, men som allerede her kunne anes. Han fikset både ballader og raskere låter, som alle hadde til felles at de ble båret frem av akustiske og/eller elektriske gitarer. Produksjonen var, på tross av innslag av digitale trommer og elektroniske pålegg, sober og vellydende, noe som gjorde musikken tidløs og ankret den til klassisk popmusikk. Frame hadde også god hånd om ordene og beskrev kjærlighetens irrganger med både humor og alvor.  Han sang tekstene med vennlig, lett gjenkjennelig stemme, som nok ikke hadde det største spennet, men som bar vokalmelodiene godt og som hadde nok personlighet til å ankre sangene hos lytteren. 

Flere av sangene var å regne som, om ikke «teenage symphonies to god» som Brian Wilson proklamerte, små pop-mesterverk. Hele albumet bar preg av ungdommelig energi og overskudd, og en glede over livet som var svært forfriskende, blant alle de sinte og dystre postpunkerne som dominerte ved overgangen til de nye tiåret, selv om også Frame etter sigende brukte tid på Joy Division, som alle oss andre. 

Det var ikke mange som matchet sanger som Oblivious, Walk Out To Winter, The Bugle Sounds Again og Pillar To Post i 1983. Pillar to Post nøyde seg ikke bare med et salig refreng, men hadde også et løft i mellomspillet de største låtsnekkere verdig. Oblivous var også et mesterverk, en sang Frame innrømmet var skrevet for å sprenge vei inn på Top Of The Pops. Kombinasjonen av en fengende melodi, dansbare rytmer, kassegitarer og koring var uimotståelig. Aztec Camera ble ofte sammenlignet med landsmennene i Orange Juice, som også hadde mye ved seg, men Aztec hadde en kommersiell appell det var få andre forunt å inneha.

Frame var også god i balladene. Walk Out To Winter og The Bugle Sounds Again var en Elvis Costello på sitt beste verdig, der det sødmefylte og melankolske draget i tekstene ble løftet til himmelen av klassiske popmelodier. 

Rate: 8,5/10