Black Sabbath – Tyr (I.R.S. cd, 1990)

1) Anno Mundi; 2) The Law Maker; 3) Jerusalem; 4) The Sabbath Stones; 5) The Battle Of Tyr; 6) Feels Good To Me; 7) Heaven In Black

Tony Iommi og resten av Black Sabbath lot seg ikke knekke av manglende suksess i USA og middels uttelling på salgslistene i Europa; se ble store i Russland må vite! De var blant de første som opptrådte der etter at vestlige artister slapp til i 1989. Gruppen gjorde det også brukbart  i Japan, og gjorde  konserter der før de gjøv løs på 23 opptredener i Russland.

Bassist Neil Murray hadde blitt med i Black Sabbath etter Headless Cross kom ut og var med på turneen som fulgte albumet. Han hadde skapt seg et navn som medlem av Whitesnake, hvor han var med på ti album mellom 1978 og 1986. Sammen med Iommi, Cozy Powell, vokalist Tony Martin og keyboardist Geoff Nicholls brukte Murray første halvår av 1990 på å spille inn Tyr i diverse studio i UK. Platen ble utgitt i august 1990, uten at stort flere en fanskaren lot seg merke med det. Kritikerne var stort sett negative, om albumet ble viet oppmerksomhet i det hele tatt.

Hvor utrolig det enn høres ut, var Tyr et løselig konseptalbum med tekster hentet fra norrøn mytologi. Sabbath gone viking-metal med andre ord. I sin selvbiografi fortalte Iommi om at ba vokalist og tekstforfatter Tony Martin om å dempe det verste satan-kjøret som hadde dominert Headless Cross, og som Iommi korrekt vurderte var for banalt. Og hva gjorde Martin? jo han henter inspirasjon fra norrøn mytologi. Ingenting i veien med det for så vidt, det var bare så himmelropende umusikalsk i forhold til Sabbaths historie. Iommi lurte da også på hvordan han skulle forholde seg til dette, men lot det passere. Han må ha vært passe lei på dette tidspunktet.

Et metalalbum skal ikke evalueres med tekstene som hovedmotiv for kritiske vurderinger. Og i det musikalske var Sabbath mer på hjemmebane, det vil si på noenlunde den samme banen de opererte i på Headless Cross. Det betød doomy tempo, enorme trommer, masse keyboards og Iommis gitarer, under Martins vokale utbrudd. Dessverre var ikke låtene av samme kaliber som sist. Denne gangen ble det mye klisjeer og utbrukte formler. Produksjonen holdt heller ikke Headless Cross sin kvalitet, selv om det også denne gangen var Iommi og Powell som produserte. Nå var trommene nærmest ledeinstrumentet i lydbildet og voldsomt dominerende, plagsomt så. Trommer og keyboards dominerende plass ga lite rom for Iommi, som heller ikke hadde kommet opp med riff på vanlig nivå. Slik sett var det kanskje ikke et stort problem at gitarene var dypt begravd i lydbildet. Over dette kavet Tony Martin med å komme gjennom. Det skal sies at han ikke hadde en enkel jobb, men han var heller ikke en vokalist av det kaliberet som skulle til for å heve det middelmådige materialet. Hans Dio-fetisj var også tilbake for fullt, etter å ha vært mindre plagsom på Headless Cross.

Noen lyspunkter fantes. Jerusalem hadde et fint løft i refrenget og endte opp som god, semikommersiell metal. Åpningssporet Anno Mundi hadde også noe for seg, med en mystisk, tung stemning som sèg inn. Disse lyspunktene var likevel ikke unnskyldning for å levere grusomheter som powerballaden Feels Food To Me. Lite kledelig, selv om Iommi har uttalt at låten kun var med for å fylle rollen som singelmateriale. I motsetning til Headless Cross, som konstant stabbet frem i sakte tempo, var det denne gangen plass til to raske låter, men verken The Law Maker eller Heaven In Black gjorde annet enn å bekrefte idetørken.

Tyr gikk til 24. plass i UK og 12. plass i Tyskland, men for første gang klarte ikke Black Sabbath å komme inn på topp 200 i USA.

Rating: 4/10