Ange – Tome VI: Live 1977 (Philips 2LP, 1977)

1) Fils De Lumière; 2) Les Longues Nuits D’Isaac; 3) Ballade Pour Une Orgie; 4) «Ode À Émile; 5) Dignité; 6) Le Chien, La Poubelle Et La Rose; 7) Sur La Trace Des Fées; 8) Hymne À La Vie; 9) Cantique; 10) Procession; 11) Hymne; 12) Ces Gens-Là

Etter fem studioalbum og utallige konserter var det klart for det obligatoriske konsertalbumet. Ange hadde et stort publikum i hjemlandet og fylte jevnlig konsertsaler med 5000 seter. Deres første livealbum var dobbelt, med opptak fra «Ange Tour 77», nærmere bestemt fra 26. mai, i Palais des Sports de la Porte de Versailles, i Paris.

Opptakene på Tome VI: Live var av brukbar kvalitet, uten å være i øverste klasse. Det skal dog sies at undertegnede ikke har hørt cd-utgaven fra 2003, hvor lyden etter sigende fikk en oppdatering. Det er mulig den utgaven løste problemet som den litt «hule» lyden ga. Resultatet var likevel ikke av en slik karakter at det stod i veien for en god opplevelse av Ange fra scenen.

Albumet inneholdt låter fra alle deres fem studioplater; Caricatures (Dignite), Le Cimetière des arlequins (Jaques Brel sangen Ces-gens-là), Au-delà du délire (Les Longues nuits d’Isaac, Ballade pour une orgie, Fils de lumière), Emile Jacotey (Sur la trace des fees, Ode à Emile) og Par les fils de Mandrin (Hymne à la Vie). De tok med andre ord for seg hele karrieren. Da man så på hva som var med og hva det ikke ble plass til, gikk det raskt opp for en (om det ikke var klart fra før) at Ange hadde opparbeidet seg en katalog med mange perler i løpet av noen få år.

I tillegg til sine mest publikumskjære sanger hadde Ange tatt med èn tidligere uinnspilt låt. Og det var ikke hvilken som helst ubetydelighet. Le Chien, La Poubelle Et La Rose strakk seg ut over 13 minutter og la seg pent til rette i Anges rekke av progressive utforskninger. Den inneholdt de typiske tempo- og stemningsskiftene, og hadde et vakkert tema midtveis, med en vàr Descamps over et teppe av synthesizere. For dedikerte Ange-tilhengere var Le Chien, La Poubelle Et La Rose grunn god nok til et innkjøp,

Tome VI Live inneholdt ytterligere to spor som strakk seg ut. Dignitè var eneste låt hentet fra debutalbumet, men den dro seg til gjengjeld ut over 15 minutter, mer en fem minutter lenger enn studioutgaven. Mertiden ble brukt til instrumentale eksekusjoner, som fikk spesielt godt frem hvilket fenomenalt band Ange var fra scenen. De evnet å gjenskape atmosfære og dynamikk i materialet også fra scenen, og hadde grep om både symfoniske partier og hard rock. Hymne fikk også lagt på seg spilletid fra de opprinnelige ni minuttene, og lå ikke tilbake fra de to øvrige «langløpene». Til sammen utgjorde de tre låtene 42 minutter av en samlet spilletid på 67 minutter. Ange utnyttet også resten av minuttene godt, og fikk klemt inn ytterligere seks spor, som bidro til at hele katalogen var representert.

Også i de kortere sangene overbeviste Ange, med kraftfulle versjoner av noen av sine mest kjente nummer. Rock-kvotienten var skrudd opp noen hakk fra studioutgavene, og vokalist Decamps var ikke mindre dramatisk fra scenekanten, noe som fikk fritt utløp på ekstranummeret, en saftig versjon av Ces-gens-là.

I sum ble Tome VI: Live et verdifullt supplement til studioplatene, både gjennom å dokumentere hva de kunne fra en scene og gjennom musikken i seg selv, som i flere tilfeller fikk tilført nye dimensjoner fra scenekanten, litt hul lyd til tross.

Rating: 7,5/10