Broken Social Scene – Bee Hive (Arts & Craft cd, 2004)

1) Uten tittel; 2) Market Fresh; 3) Weddings; 4) hHallmark; 5) Backyards; 6) Da Da Da Da; 7) Ambulance for the Ambience; 8) Time = Cause; 9) Lover’s Spit

Om det var et behov for å holde fansen varm før neste album eller det skyldtes etønske om å få arkivert og låst døren til den første delen av karrieren vites ikke, men Broken Social Scene fulgte opp album nummer to med et oppsamlingsheat. Bee Hive samlet innspillinger fra perioden mellom 2001 og 2003, og inneholdt demoer, konsertopptak og låter fra You Forgot It In People i andre versjoner. Det var et lovlig tidlig tidspunkt å være tilbakeskuende på, men ble likevel et fint nikk til fans og komplettister. Og andre artister hadde hatt suksess med en slik taktikk , særlig kom The Smiths i minne. De leverte tidlig i løpet flere sterke samleplater med uutgitt sanger, vanskelig tilgjengelige  singler og annet. Oasis sin The Masterplan og Nirvanas Incestice var andre sterke eksempler.

Bee Hive kom dog aldri i nærheten av å være like relevante som de nevnte. Deler av materialet viste tydelig hvorfor det kom ut på en oppsamlingsplate og ikke på et ordinært album. Her var det flere spor som var lite mer enn skisser, ofte i samme stil som låtene på Feel Good Lost, det vil si ambient instrumental-pop. Så skal det legges til at selv om alt ikke var storveis, hadde Broken Social Scene evnen til å skape god atmosfære bare ved å møte opp. Dèt bidro til at platen, på tross av å inneholde blandet kost, var trivelig lytting. Så var det også noen store høydepunkter, som alle med interesse for moderne popmusikk burde ha kjennskap til.

Platen inneholdt ni spor, om man inkluderte den innledende 37 sekunders lange lydkulissen, hvorav tre sangbaserte låter og fem instrumentalkutt. Beholdningen var utvilsomt de tre sangbaserte sporene. Den første av disse var den smule balladen Market Fresh, som luntet lett fremover, med forsiktig sang fra Kevin Drew. Her minnet de lytteren om sine evner til å skape fengslende musikk i grensesnittet mellom pop og ambient postrock.

Åtte minutter lange Backyards ble spilt inn tilbake i 2001, til et kunstskoleprosjekt tilhørende en venn av gruppen. Den ble sunget av Emily Haines, som hadde en parallell karriere i Metric. Haines hadde en forførende stemme, som bar den vakre melodien over et landskap av repetitive rytmer, skapt av gitarer, banjo, synth og trommer. Avslutningsvis løste låten seg opp, med instrumenter som spilte seg selv mens musikerne stirret mot solen. Backyards hadde fortjent en plass på You Forgot It In People.

Aller best var versjonen av Lover’s Spit, som allerede var etablert som deres beste låt, gjennom versjonen Kevin Drew sang på You Forgot It In People. Utgaven på Bee Hive stammet fra et opptak gjort for den engelske radiokanalen XFM. Her var det Leslie Feist som sang, over et nedstrippet arrangement med piano som ledende instrument. Det enkle arrangementet, og ikke minst Feists vokal, løftet sangen til enda større høyder. Hun hadde en nærhet og sensualitet i røsten som knapt hadde sin like innen indiepop.

De fire instrumentalkuttene ble sjeldent mer enn hyggelige stemninger å hvile en stund i. Weddings var en beskjeden instrumental, som tilsynelatende ikke hadde behov for å gå noen steder. Det samme gjaldt hHallmark, som dog hadde litt mer å sparke fra med. Da Da Da åpnet som en variant av Brian Eno på sitt mest ambient søte, før den typiske, hissige BSS-rytmikken slo inn, for deretter å falle tilbake i Eno land, uten at det hele opplevdes spesielt substansielt. Ambulance For The Ambience var en trippende vandring i knitringen fra en slitt vinylplate. Det var stilig og skapte en viss nysgjerrighet, men heller ikke mer.

Rating: 6,5/10