Broken Social Scene – Broken Social Scene (Arts & Craft cd, 2005)

1) Our Faces Split The Coast In Half; 2) Ibi Dreams Of Pavement (A Better Day); 3) 7/4 (Shoreline); 4) Finish Your Collapse And Stay For Breakfast; 5) Major Label Debut; 6) Fire Eye’d Boy; 7) Windsurfing Nation; 8) Swimmers; 9) Hotel; 10) Handjobs For The Holidays; 11) Superconnected; 12) Bandwitch; 13) Tremoloa Debut; 14) It’s All Gonna Break

You Forgot It In People ble ingen internasjonal storselger, men platen vokste sakte, men sikkert i publikums bevissthet, og gjorde Broken Social Scene til noe av et fenomen, og til en av de mest omtalte og elskede gruppene under den store indierock-paraplyen. De fikk nok drahjelp av Arcade Fire, som ble enda større, enda raskere. Begge leverte ambisiøs og fengende poprock, som traff et stort publikum og som samtidig appellerte til de genuint musikkinteresserte.

At Canning, Drew og produsent David Newfeld kjente på forventningspresset da oppfølgeren til You Forgot It In People skulle realiseres, har Drew gitt uttrykk for ved flere anledninger. Samtidig var de fulle av energisk entusiasme, og ville overgå forgjengeren på alle vis; bedre og større – både hva gjaldt låter, arrangementer og produksjon. Samtidig hadde ensemblet blitt ytterligere utvidet og talte på det meste 17 musikere (!).

Første gjennomlytting av «Broken Social Scene» slo fast at de fortsatt var seg selv. Albumet innebar en kontinuitet i forhold til de foregående utgivelsene, og pekte ofte tilbake til tidligere låter.  Gjenkjennelighetens gleder til tross, platen traff ikke på samme vis som You Forgot It In People. Denne gangen falt uttrykket nesten sammen under vekten av egne ambisjoner. I ønsket om å lage det beste og det største gikk det tidvis galt. Arrangementene var tidvis for mektige, på grensen til det kaotiske, og bød flere ganger rett og slett på for mye; her var det mange inntrykk å prosessere, men nærlytting avdekket ofte ikke annet enn at det var mye av alt, og ikke nødvendigvis en dypere erkjennelse å finne. Den allerede «store» You Forgot It In People ble en smågutt i forhold til den oppblåste, overstyrte «Broken Social Scene». Dessuten led platen av ujevnt materiale; det var for få virkelig sterke låter å hente denne gangen.

Mange av sangene hadde den karakteristiske, hastige rytmen de introduserte på You Forgot It In People, og selv om denne rytmikken hadde mye for seg, ble den brukt vel ofte denne gangen. Det medførte at den formodentlig ønskede, oppløftende effekten, som kunne minne om dramaturgien i heartland-rocken til Mellencamp og Springsteen, litt for fort ble brukt opp, og gjorde at flere av sangene ble vanskelig å skille fra hverandre. Da ble 14 spor og en samlet spilletid på over en time mye. Flere av låtene burde vært gjort unna på kortere tid. Da det altfor lange avslutningssporet It’s All Gonna Break tonet ut etter nesten 10 minutter, satt denne lytteren smått frustrert og utslitt igjen. Den i og for seg sterke låten burde nøyd seg med halvparten av spilletiden. Den var symptomatisk for «Broken Social Scene»; viljen til å gå lengere enn lengst stod ikke alltid i stil med resultatet. Det var synd, for inne i de 63 minuttene lå det et virkelig sterkt album gjemt. For å realisere det, måtte flere låter blitt barbert bort, og flere av de gjenværende kortet ned.

Mange innvendinger til tross, det var vanskelig å avskrive «Broken Social Scene». Det var umulig å ikke ha sympati med denne gjengen, og lyden av dem og humøret de utstrålte gjorde godt. Dessuten var det øyeblikk av storhet å finne i 7/4 (Shoreline), som både hadde et frigjørende løft i seg og en bærende melodi. Den rolige Major Label Debut kunne måle seg med ballade-høydepunktene på You Forgot It In People, og Fire Eye’d Boy hadde en herlig smak av soul. Dermed landet de på et vis på beina denne gangen også, men tanken om hva som kunne vært var unektelig til å kjenne på.

Rating: 7/10