Broken Social Scene Presents Brendan Canning – Something For All Of Us (Arts & Craft cd, 2008)

1) Something For All Of Us; 2) Chameleon; 3) Hit The Wall; 4) Snowballs & Icicles; 5) Churches Under The Stairs; 6) Love Is New; 7) Antique Bull; 8) All The Best Wooden Toys Come From Germany; 9) Possible Grenade; 10) Been At It So Long; 11) Take Care, Look Up

Ni måneder etter kollega Kevin Drews solodebut, fulgte Brendan Canning opp med sin første soloplate, Something For All Of Us. Også denne ble utgitt med overskriften «Broken Social Scene Presents». Det var nok både en markering av at Broken Social Scene var moderskipet for de to og et nikk til resten av kollektivet, som bidro hjertelig på begge utgivelsene.

Something For All Of Us var et avslappet og trivelig stykke indie rock. Canning visste å begrense seg og nøyde seg med 11 sanger og en samlet spilletid på drøyt tre kvarter. Dermed unngikk han å havne i samme fella som «Broken Social Scene» og Spirit If…, som begge dro seg over timen, og med det tøyde lytterens tålmodighet. Han komponert alle låtene selv, og uten å fremstå som en genial låtskriver viste han evne til å skrive og arrangere fengende, tidstypisk låter. Han hadde en mer direkte stil enn Drew og var mer tilbakeholden i arrangementene enn både kameraten og Broken Social Scene. Solodebuten inneholdt både rene rockelåter, tilnærmet funkrock og folkbaserte saker, alt holdt i stramme tøyler; Something For All Of Us var det mest kontante albumet kollektivet hadde levert. Platen hørtes ut som Brendan Callings oppsyn; uflidd frisyre, smarte briller, skjegg og et bredt smil. Om han hadde spesielt store ambisjoner med albumet, utover å underholde og uttrykke seg vites ikke, men i så tilfelle skjulte han det godt. Materialet var ujevnt, men det ble aldri kjedelig å lytte til Canning, selv om det han bød på ikke var direkte sjelsettende.

Tittelsporet satte standard og atmosfære med rockedriv i hyggelige former, uten noen form for angstbiterske støyrock-nevroser, men likevel med tilstrekkelig umph i bunn til å svinge på rockens vis. Det var sammen med Possible Grenade, Church Under The Stairs og Hit The Wall indie rock av godt kaliber.

Chameleon lusket frem på folkføtter, med kvinnelig vokalhjelp og lun trompetluft. Det samme feminine krydret ble vakre Anitque Bul og Been At It So Long til del. Snowballs And Icicles var den reneste folkrocken kollektivet hadde vist frem noensinne, med en Canning som med hell kanaliserte sin indre Elliott Murphy. Den avsluttende Take Care, Look Up hadde samme forsiktige narrativ, men her flyttet Canning blikket tilbake til syttitallet, men en stein stemning av Laurel Canyon tidlig en morgen etter en «sånn» fest. Love Is New var hvitmannsfunk og overraskende vellykket sådan. Instrumentalen All The Best Wooden Toys Come From Germany var også funky, men dro seg mer inn mot dub, uten å bli mer enn en bagatell.

Om noen lurte på om Canning var like viktig for Broken Social Scene som Kevin Drew, var Something For All Of Us et bevis for å at de to var likemenn, om ikke Canning var hakket skarpere enn sin kollega.

Rating: 7,5/10