Beyond Dawn – Bygones 1991-1994 (Duplicate Records cd, 2009)

1) Cold; 2) Moonwomb; 3) Chaosphere; 4) Clouds Swept Away the Colours; 5) Strained, Down and Under; 6) Bygone 7) Utopia; 8) Glass Desert: 9) The Sound of Wings; 10) The Tempest

Bygones 1991-1994 var en oppsummering av Beyond Dawns tidlige år. Deler av materialet på samlingen var blant det beste de noen gang skulle levere. Platen inneholdt to spor fra demoen Heavens Dark Reflection (1991), begge sporene fra Up Through The Linear Shades (1993), samtlige fire spor fra Longing For Scarlet Days (1994) samt to uutgitte låter.

The Sound Of Wings og The Tempest var  hentet fra Heavens Dark Reflection, deres andre demo. Begge låtene var tidstypisk undergrunnmetal, hvor inspirasjonen hovedsakelig var hentet fra black metal, men  også med linjer til death metal og doom. På The Sound Of Wings kunne det sågar høres bass spill ala det Cynic skulle bedrive et par år senere, det vil si tungt fusioninspirerte toner. På dette tidspunktet bestod Beyond Dawn av Sjursø, Haavik, Gjedrem og Sindre Goksøyr (gitar). Det var da Gjedrem som tok seg av vokalen, med karakteristisk black metal-skrikende sang, som fungerte godt til det hissige og hissende materialet.

I 1993 fulgte Up Through The Linear Shades, med de lange låtene Strained, Down and Under og Bygone. Beond Dawn opererte fortsatt i black metal tradisjonen, med skrikende vokal og «ond» stemning, men kastet inn inspirasjon fra death og doom denne gangen også, i tillegg til anstrøk av den tekniske metalen som var i med å slå ut i full blomst som progressiv metal. Det gikk i sakte tempo, dog med skift underveis. Det var vanskelig å forutse at denne gjengen skulle komme opp med Pity Love snaut to år senere. Dèt var det derimot mulig å ane på de fire sangene som utgjorde Longing For Scarlet Days. På dette tidspunktet var den klassiske besetningen med Sjursø, Haavik, Gjedrem, Ingjerd og Midbrød på plass. Dermed var både stemmen (Ingjerd) og den musikalske markøren (trombonen til Midbrød) på plass. Ingjerd hadde fortsatt en vei å gå før han nådde det majestetiske draget han imponerte med på Pity Love, og Midbrøds trombone var fortsatt i ferd med å finne sin plass. Dette var ikke til hinder for at denne utgivelsen står igjen som noe av det beste Beyond Dawn ga ut. Longing For Scarlet Days var forvarselet til Pity Love, og hadde i seg både fortid og fremtid, hvor black og death sakte måtte vike plass for doom og eksperimentell rock. EP-en smakte sterkt av The Peaceville Three (Anathema, Paradise Lost og My Dying Bride), men de hadde allerede sin egen signatur, som skulle forsterkes ytterligere på Pity Love.

Utopia og Glass Desert var tidligere uutgitt. Førstnevnte var sint, kantete avant metal med halvannet bein i black metal og resten i en doomsump, og var vel verd å bruke tid på. Glass Desert led under svake produksjonsverdier og fremstod som et opptak fra øving i kjelleren (hvilket det sikkert også var).