Gilgamesh – Arriving Twice (Cuneiform cd, 2000)

1) With Lady and Friend; 2) You’re Disguised (Orange Diamond/Northern Gardens/Phil’s Little Dance/Northern Gardens); 3) Island Of Rhodes (Paper Boat/As If Your Eyes Were Open); 4) Extract; 5) One End More (Phil’s Little Dance/Worlds of Zin); 6) Arriving Twice; 7) Notwithstanding; 8) Lady and Friend

Gilgamesh hadde forsøkt seg i studio flere ganger før det ble konkrete resultater i form av plateinnspilling, og i 2000 kom det en cd med tidligere uutgitt materiale fra årene 1973, 1974 og 1975. Det var det amerikanske plateselskapet Cuneiform som disket opp med denne viktige utgivelsen. Steven Feigenbaum etablerte Cuneiform i 1984 og selskapet gjorde i mange år en glimrende jobb med å utgi progressiv rock og tilleggende herligheter, inkludert reutgivelser av sentrale europeiske artister.

Innspillingene på Arriving Twice manglet en helhetlig albumprofil og finish, men cd-en var likevel givende lytting hele veien. Innholdet fordelte seg med to spor fra høsten 1973, to spor fra høsten 1974 og fire spor fra høsten 1975. Alan Gowen, Phil Lee og Mike Travis var kjente navn fra debutalbumet og var alle med på samtlige spor på Arriving Twice. Mye av materialet ble senere å finne på det selvtitulerte debutalbumet, i bearbeidede versjoner. Titler som Lady And Friend, Phil’s Little Dance, Arriving Twice og Island Of Rhodes var gjenkjennelig for de som hadde hatt glede av debuten fra 1975. Dermed hadde Arriving Twice verdi på flere måter, både gjennom musikken i seg selv og gjennom å gi den interesserte lytter anledning til å følge utviklingen av musikken i gruppens formative år.

De to første låtene, som inkluderte det 17 minutter lange høydepunktet You’re Disguised, var hentet fra innspillinger i Pathway Studios i London høsten 1973. Her hadde de tre faste medlemmene med seg Neil Murray på bass. Han forsvant ut før debutalbumet ble spilt inn. Det samme gjorde deres andre bassist, Steve Cook. Han var med på innspillingene fra 1974, før Jeff Clyne, som tok seg av bassen på debutalbumet som endelig dukket opp høsten 1975. I 1974 var også tangentspiller Peter Lemer innom, og deltok på opptakene fra 1974. Det var mye å nerde over her altså, men det viktigste var naturligvis musikken.

Arriving Twice viste frem et Gilgamesh som hadde mye til felles med slik de fremstod på debutalbumet. Uttrykket var langt unna det polerte 1978 – albumet. Arriving Twice inneholdt tidsriktig, frisk jazzrock, med lange, semi-improviserte strekk fra Alan Gowen og Phil Lee. Særlig Lee dominerte med sitt eminente gitarspill. Han varierte mellom røffe, rockebaserte strekk og lyriske, jazzinspirerte drag. Samspillet med Gowen var respektfullt og oppfinnsomt. Gowen var også en sjelden musiker, med evne til å arrangere den komplekse musikken uten at resultatet ble overlesset eller flinkt polert.

Arriving Twice fylte ut bildet av en undervurdert gruppe med en velfortjent plass i Canterbury-kanonen. Og alle som er glad i gitarister som opererte i grensesnittet mellom fusion, jazzrock og progressiv rock bør definitivt låne øre til Phil Lee.

Rating: 7/10