Ansur – Axiom (Candlelight cd, 2006)

1) Earth Erasure; 2) Post-Apocalyptic Wastelands; 3) Interloper; 4) Desert Messiah; 5) Sowers of Discord; 6) The Axiom Depicted

Det er ikke til å komme bort fra at det var pinlig å bli oppmerksom Ansur via to amerikanere, nærmere bestemt Jeff Wagner og Hunter Ginn, som dedikerte en episode av sin eminente podcast Radical Research til de norske gruppene Ansur og Frantic Bleep. Sistnevnte hadde jeg (heldigvis) oversikt over, men Ansur, som hadde tilholdssted seks mil fra undertegnede, var ukjent, ubegripelig nok. Så var ikke Ansur spesielt produktive, de ga kun ut en demo og to album før det var slutt. Deres siste album kom ut i 2008, og etter at de i 2011 annonserte at de ville endre stil, blant annet ved å fjerne seg fra ekstrem metal og gi seg hen til progressiv rock, ble det stille. Det var synd, for Ansur var et glimrende band.

Gruppen ble stiftet i Drammen i 2003, av Torstein Nipe (gitarer, trommemaskinprogrammering), Espen Aulie (vokal) Aslak Werme (bass). Trioen slapp demoen Carved In Flesh i 2004. Etter hvert endret besetningen seg, og det var kvartetten med Aulie (vokal, bass), Nipe (gitarer, programmering) og de nye medlemmene Stian Svenne (gitarer, kor) og Glenn Ferguson (trommer) som spilte inn debutalbumet Axiom. Innspillingene foregikk i løpet av andre halvår i 2005, i Lyst & Glede Studios, som trolig var navnet på hjemmestudioet til Nipe. Albumet ble utgitt i desember 2006, med distribusjon av Candlelight Records.

Axiom, et aksiom på norsk, er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann. Hvordan de fire fant frem til denne tittelen vites ikke, men det var i alle fall et prov på at de ikke var redde for å tenke de store og ambisiøse tankene. Det var også synlig i musikken deres, som kombinerte black metal og progressiv metal. Fire av de seks låtene var mellom syv og elleve minutter lange, og inneholdt gjerne flere tema, stemnings- og temposkift. Nipe og Svenne komponerte musikken, mens Aulie stod for tekstene. Tekstene utgjorde grunnstammen i konseptalbumet Axiom, med en historie om en klode som hadde gått til helvete i et post-apokalyptisk mareritt, med påfølgende søken etter nye steder å bebo for menneskeheten, for deretter å bli angrepet av utenomjordiske krefter, med retur til jorden som en avslutning på prøvelsene. Historien inneholdt også problematisering av gudsbegrepet. Omslaget og heftet som fulgte med var fullt av bilder fra sandstormherjede, øde landskap. Det dystre scenariet fikk støtte av den hissige, rifftunge metalen de fire banket ut, med Aulies skrikende, lett «fjerne» røst tidvis fremme i lydbildet og tidvis begravd i gitarer. På tross av tilsynelatende enkle innspillingsforhold ble det en forbløffende stilig produksjon; løs og skurrende atmosfærisk, med mange fine detaljer fra kor, keyboards og akustiske gitarer. En større bunn i lyden hadde riktignok gjort Axiom enda mer slagkraftig, men det var ingen stor innvending.

Om Ansur skulle sammenlignes med noen måtte det bli Enslaved. De hadde mye av den samme melodiføringen og de samme lange, komplekse låtene. På ni minutter lange Interlooper nådde de faktisk helt opp på samme nivå som vestlendingene, med en fengende melodi og kor og akustiske gitarer i den brutale blandingen. Sowers Of Discord hadde også mye ved seg, der de mest av alt viste seg frem som et moderne, «teknisk» progressivt metal-band. Det samme gjorde de på den glimrende The Axiom Depicted, der Pink Floyd og Enslaved gikk opp i en høyere enhet, i Drammen. De resterende tre sporene var ikke helt på samme nivå, og platen ble noen ganger litt langdryg, mye på grunn av at det aller meste gikk i midttempo, men det ble aldri kjedelig å lytte til Ansur, som skulle ha enda mer å by på ved neste korsvei.

Rating: 7,5/10