Ozzy Osbourne – Under Cover (Epic cd, 2005)

1) Rocky Mountain Way; 2) In My Life; 3) Mississippi Queen; 4) Go Now; 5) Woman; 6) 21st Century Schizoid Man; 7) All the Young Dudes; 8) For What It’s Worth; 9) Good Times; 10) Sunshine of Your Love; 11) Fire; 12) Working Class Hero; 13) Sympathy for the Devil

Det ble ikke lett med lys og lykt etter obskure perler da Ozzy skulle lage et album med coverlåter. Tvert i mot var så godt som hver eneste låt å anse som en del av rockekanonen. Heller ikke eventuelle forventinger om at Ozzy skulle velge heavy metal-materiale ble oppfylt, utover et par proto-metal sanger, som Creams Sushine Of Your Love og Mountains Mississippi Queen.

Ozzy konsentrerte seg om sanger fra sine yngre år. John Lennon var åpenbart en favoritt. Det var gjort plass til tre sanger fra den kanten. To av tolkningene var også store deler av beholdningen på Under Cover. Ozzy klarte seg fint i både In My Life og Working Class People. Her la han åpenbart egne erfaringer i tolkningene, som bidro til at det ble personlig og nært – og sangene var jo totalt uangripelige klassikere. Like heldig var han ikke med Woman. Det var også en langt svakere låt, som allerede i Lennons original stod og tippet på kanten til søtsuppebassenget. Ozzy plasket rett ut i.

21st Century Schizoid Man, Sunshine of Your Love og Mississppi Queen var de tyngste sporene. Mest vellykket, i tillegg til de to Lennonsangene, var versjonen av førstnevnte, som parret King Crimsons blyprog med Ozzys skjelvende metalul. Det var en merkelig, men fornøyelig kombinasjon. De to andre tungvekterne var mer på det jevne, i likhet med resten av platen. Så godt som hele utvalget bestod av sanger som var udødliggjort i originalversjonene, og Ozzy klarte ikke å tilføre særlig nytt. Ozzy sang alltid som Ozzy, og han var ikke den mest fleksible vokalisten i verden. Hadde han tatt seg bryet med å finne frem til sjeldnere sanger, og tatt mer hensyn til hvilke låter stemmen hans passet til, kunne det blitt en interessant plate. Under Cover endte opp som en misbrukt mulighet.

Han hadde riktignok med seg et stilig band i studio, med Jerry Cantrell (gitar) fra Alice In Chains, Mike Bordin (trommer) fra Faith No More og Chris Wyse fra Cantrells band. Produsent Mark Hudson brukte årene rundt tusenårsskiftet til å sparke liv i karrieren til Ringo Starr, men tok seg altså tid til å ratte Under Cover på plass, uten at det ble mer enn greit.

Flesteparten av sangene på Under Cover var allerede tilgjengelige som en del av bokssettet Prince Of Darkness. Det var for så vidt en sympatisk handling å gi ut låtene på en egen cd, hadde det ikke vært for at det var vanskelig å se for seg at andre enn den mest hardbarkede fansen ville ha noe særlig utbytte av disse versjonene. Og de hadde vel allerede kjøpt bokssettet. Komplettister måtte dermed også kjøpe Under Cover, for å sikre seg de fire sangene som ikke var inkludert på boksen. Dermed ble gode intensjoner snudd på hodet.

Rating: 4,5/10