The Fall – Seminal Live (Beggars Banquet LP, 1989)
Seminal: 1) Dead Beat Descendant; 2) Pinball Machine; 3) H.O.W; 4) Squid Law; 5) Mollusc in Tyrol; Live: 6) 2 × 4; 7) Elf Prefix/L.A; 8) Victoria; 9) Pay Your Rates; 10) Introduction/Cruisers Creek
1990 ga The Fall ut sitt første album på Fontana, etter å ha blitt ferdig kontrakten med Beggars Banquet. For å komme seg ut av kontrakten, som tross alt hadde gitt bandet økt platesalg, leverte de fem nye studioinnspillinger og en håndfull konsertopptak, hovedsakelig fra 1988. Resultatet ble gitt ut som Seminal Live sommeren 1989, mens Mark E. Smith allerede var i ferd med å forberede det neste studioalbumet, forøvrig uten Brix Smith, som hadde sluttet i bandet på dette tidspunktet.
Side én, med tittelen Seminal, bestod av studioinnspillinger. Opptakene var nye, men deler av materialet hadde røtter tilbake i tid. Det åpnet spenstig med Dead Beat Descendant, en låt som ble skrevet i forbindelse med I Am Kurious Oranj, og som ikke hadde gjort seg bort på det albumet. Den hadde en hissig, skarp tone, både i tekst og musikk. Også H.O.W. holdt god klasse, med en lummer beat et sted mellom Hip Priest og Room to Live. Disse to ble den store beholdningen blant studioinnspillingene, mens de tre øvrige låtene var blandet kost.
Versjonen av Pinball Machine, Lonnie Irvings countrylåt fra 1960 og en av få singler Lonnie rakk å gi ut før han døde, var en sjelden tur ut i countryland for The Fall. Nerdete fans trakk linjene tilbake til Container Drivers fra Grotesque, som hadde beslektet tematikk. Det var morsomt nok, men selve låten ble aldri mer enn middels minus. Opptaket bar preg av at Smiths vokal i større og mindre grad kom og gikk i lydbildet, som om han vandret rundt i studio mens han sang. Squid Law hadde en snurrig tekst om et monster med tentakler, som hadde kommet for å ta seg av folk som tydde til vold etter å ha sett TV-programmet Network 7. Med andre ord en Smith i god form. Dessverre var musikken mer på det jevne, med de siste platenes kombinasjon av bastante rytmer og postpunkgitarer, men denne gangen med et resignert og trøtt preg. Lavmålet ble nådd med Mollusc In Tyrol, der Smith rablet frem en tekst det ikke var mulig å oppfatte, mens Craig Leons Donkeys Bearing Cups ble spilt i bakgrunnen. Konseptet var stilig nok, men krevde mer enn et lo-fi-opptak. Det eneste formildende var at Smith kjente til Leons klassiske album Nommos fra 1981. Craig Leon dukket også opp rundt neste sving i The Fall-historien, som en av produsentene på Extricate.
Det var mange år siden The Fall hadde gitt ut konsertopptak offisielt, og opptakene dokumenterte besetningen med Brix Smith, noe som var verdifullt i seg selv. Det meste stammet fra 1988, mens Cruisers Creek var hentet fra en konsert i Manchester i 1986. 2 × 4, Elf Prefix/L.A., innledet med et studioopptak med Smith på hundre prosent uskolert fiolin, og Pay Your Rates, viste frem et rått, inspirert band. Dessverre var lydkvaliteten ikke mer enn middels, slik tilfellet er med altfor mange av de utallige konsertopptakene med The Fall. Victoria og Cruisers Creek var mer på det jevne og ikke essensiell lytting for andre enn de mest fanatiske.
Rating: 6/10
