Folk and Pop Sounds of Sumatra Vol.1 (cd, SF001, 2003)

Radio Java (cd, SF002,2003)

Night Recordings from BALI (cd, SF003, 2003)

Sublime Frequencies ga ut sine første cder i 2003 og har pr februar 2017 kommet opp i over  100 utgivelser på cd, vinyl og dvd. Labelen ble etablert av Alan Bishop (Sun City Girls) og Hisham Mayet, og er basert i Seattle. Sublime Frequencies gir ut musikk fra hovedsakelig Asia og Afrika, med alt fra feltopptak og  opptak av radiosendinger, til samlinger med lokal pop, folk og rock musikk. Labelen har utgitt utrolig mye interessant og fin musikk, musikk som ofte er særdeles fremmed for vestlige ører ved første lytt. Sublime Frequencies har alltid en overraskelse på lur.

De aller fleste utgivelsene er limitert, gjerne til 500 eller 1000 eksemplarer. Dette har selvsagt også medført at «record collector skum» har fattet interesse for det hele.

De tre første utgivelsene på Sublime Frequencies inneholder musikk fra Indonesia, og alle de tre albumene er basert på kassettopptak som Alan Bishop gjorde selv eller fikk tilgang til sommeren 1989. Til sammen gir disse utgivelsene et lite og kaotisk innblikk i en stor musikktradisjon. Disse albumene etablerer tilnærmingen som SF i stor grad har fulgt siden, dvs en uakademisk, collagebasert tilnærming til musikktradisjoner som sådan – med liten vekt på annet en å presentere musikk som musikk. Og med det selvsagte mål å stimulere interessen for å gå dypere inn i materien. Det er lite beskrivelser av musikkstiler og tradisjoner; ingen lange essays her nei. Dette har da også blitt brukt mot labelen; at man ikke vier tilstrekkelig fokus på utøvere, rettigheter og den slags. Etter min mening er SFs tilnærming befriende – en videreføring av den hardcore og DIY tradisjonen Bishop selv kommer fra. Og vær ikke i tvil, denne labelen er basert på dyp kjærlighet til musikken og kulturene som presenteres.

sfsumatra1Folk and Pop Sounds of Sumatra Vol.1 (SF001, 2003) inneholder et bredt spekter musikk som Bishop ervervet på Sumatra i 1989. En vill miks av perkusjonsbasert tradisjonsmusikk , indonesisk sentimental populærmusikk, dronete poprock og noe som ligner på signøyrtradisjon mikset med asiapop. Særlig fine er de to sporene hvor Haba Haba Group fremfører tradisjonsmusikk, formen kalles Haroan Boru og er musikk til bryllupsermonier. Ellers er popmusikkvariantene temmelig uvant for vestlige ører, men gi det tid og opplev at melodier og kule detaljer fester seg.

sfjavaRadio Java (SF002,2003) etablerer en form som SF skal bruke mange ganger i årene som kommer; en collage av «tilfeldige» radioopptak som limes sammen til et hele som er «all over the place» og som skal gi et bilde av mangfoldet og galskapen på radio i Jakarta, Surabaya og flere steder. Vi får popmusikk, utdrag fra teateroppsetninger, reklame og ikke minst diverse Jaipongvarianter. Det er særlig Jaipongmusikken som er fin å lytte til i kaoset. Jaipong er tradisjonsmusikk basert på gong, metallinstrumenter, strenger og mer til. Jeg får størst utbytte av Radio Java ved å bare flyte med i den timen det står på – og la de inntrykk som fester seg få plass. Fint er det okke som.

sfbali1

Night Recordings from BALI (SF003, 2003) er den minst tilfredsstillende av disse tre albumene. Tittelen er jo særdeles fristende, man ser for seg en heidunderende Gamelanfest. Og det får vi for så vidt, men ispedd mye annet; hundeglam, utendørsteater, folkeliv og mere med. Opptakene er gjort på nattestid i landsbyene Peliatan og Ubud i august og september 1989. Night Recordings from BALI fungerer som et nattbilde fra en helt annen verden. En vandring i det fremmede, mer enn en tilfredsstillende musikalsk opplevelse. Men tatt med det som utgangspunkt er også dette fine saker.