Animal Collective – Spirit They’re Gone, Spirit They’ve Vanished (Animal cd, 2000)

1) Spirit They’ve Vanished; 2) April and the Phantom; 3) Untitled; 4) Penny Dreadfuls; 5) Chocolate Girl; 6) Everyone Whistling; 7) La Rapet; 8) Bat You’ll Fly; 9) Someday I’ll Grow to Be as Tall as the Giant; 10) Alvin Row

Animal Collective ble dannet i en svært kreativ periode i den amerikanske undergrunnsmusikken. Ikke siden hardcoreeksplosjonen på tidlig åttetall og grungerevolusjen noen år senere hadde det boblet like kreativt og fritt som på slutten av nittitallet og på første halvdel av totusentallet. En lang rekke artister innen forskjellige sjangre som folk, noise, noiserock, freejazz, american primitive, droner og psykedelisk freerock, dannet et slags felleskap under banneret free folk. Free folk, som ikke må forveksles med freak folk, ble et nettverk med unge musikere over hele USA, som samarbeidet og inspirerte hverandre. Inspirasjonskilder inkluderte alt fra Neil Young, Albert Ayler, japansk noise og tidlig hardcore til mimimalisme, folk og folkrock fra sekstitallet, psykedelia, John Fahey og mye annet. Sentrale navn i denne løst sammenhengende «bevegelsen» var artister som Wolf Eyes, Black Dice, Charalambides, Sunburned Hand Of The Man, Double Leopards, Matt Valentine og mange andre. Over det hele våket Sonic Youths Thurston Moore som en slags beskytter, entusiast og syvende far i huset. En av grunnene til at denne scenen ble så profilert og produktiv, var de nye mulighetene som cd-brenning ga. Det ble plutselig mulig å trykke opp egne utgivelser i små opplag, nesten uten kostnader.

I dette kreative kaoset debuterte Animal Collective med albumet Spirit They’re Gone, Spirit They’ve Vanished. Animal Collective bestod på dette tidspunktet av Avey Tare (David Portner) og Panda Bear (Noah Lennox), som skulle komme til å forbli kjernen i gruppa opp gjennom 2000 tallet, etter hvert med hjelp fra flere mer eller mindre faste samarbeidspartnere. Albumet ble utgitt i et opplag på kun 2000 eksemplarer, men har blitt gjenutgitt flere ganger siden. Plata ble som seg hør og bør utgitt på eget selskap, Animal, som senere skulle skifte navn til Paw Tracks. Så skal jeg skynde meg å legge til at gruppa ikke tok navnet Animal Collective før i 2003, slik at den opprinnelige utgivelsen, første utgaven om du vil, ble utgitt i navnet til protagonistene Avey Tare og Panda Bear.

Spirit They’re Gone, Spirit They’ve Vanished er et viltert, utfordrende og nydelig debutalbum. Animal Collective kaster lytteren ut i et overraskende formfullendt kaos av popmelodier, akustiske gitarer, skurrete elektronikk og vindskeiv sang både høyt og lavt i lydbildet. Det låter egenartet og hektende, der gruppa tar lytteren med på en reise i et vrengt eventyrland, hvor skumle og vennlige figurer dukker opp i musikken både her og der. Det er vanskelig å finne referanser til andre artister, dette er uhyre særpreget, der særlig vokalen sender dette ut i tidligere uutforsket terreng. Om jeg skulle forsøke meg, vil jeg sette albumet i en utvidet kunstpop bag, med helninger mot freak folk og elektroniske eksperimenter, med anstrøk av noise og psykedelia.

Høydepunkter er det mange av, men de lange låtene gir Animal Collective tid til å utvikle ideene og hekte lytteren på. Slik sett blir Penny Dreadfuls, La Rapet, Alvin Row og Chocolate Girl klare høydepunkter. Alvin Row lener seg på et viltert friformpiano ala Cecil Taylor innledningsvis, før galskapen tempereres i et popbad, med en nydelig melodi som såpeskum. Unikt – og varig.

Rating: 8,5/10