Alice Cooper – A Fistful Of Alice (Angel cd, 1997)

1) School’s Out; 2) Under My Wheels; 3) I’m Eighteen; 4) Desperado; 5) Lost In America; 6) Teenage Lament ’74; 7) I Never Cry; 8) Poison; 9) No More Mr. Nice Guy; 10) Welcome To My Nightmare; 11) Only Women Bleed; 12) Feed My Frankenstein; 13) Elected; 14) Is Anyone Home?

I juni 1996 spilte Alice Cooper inn et liveshow i Cabo, Mexico, San Lucas.  Plata ble utgitt året etter, tre år etter seneste studioalbum.

A Fistful Of Alice er en kompetent gjennomkjøring av Coopers største hits. Så godt som alle sporene på plata hadde vært hitsingler. Eneste unntaket var den nye Is Anybody Home, en studioinnspilling som ble hengt på som bonus.

Om Alice var misfornøyd med det forrige livealbumet sitt, The Alice Cooper Live Show fra 1977 – som ble utgitt uten hans samtykke – så hadde han neppe mye å klage på denne gangen. Alice sang godt og produksjonen var klokkeklar. Lyden av bandet fra scenen denne kvelden i Mexico var nydelig retro-Alice. Her fikk han soundet som passer  sangene hans aller best; et klassisk, organisk hardrock lydbilde, langt unna håpløse metalklisjeer ala sent åttitall.

Bandet bestod hovedsakelig av nye folk i Cooper sammenheng, og kom fra diverse metal og hardrock konstellasjoner. Blant musikerne er det særlig ett navn det er verdt å merke seg, nemlig Ryan Roxie. Roxie skulle bli sentral på platene Alice Cooper skulle spille inne de neste årene. Han var med på de påfølgende albumene Brutal Planet,  Dragontown, The Eyes of Alice Cooper og Dirty Diamonds. Alice hadde også fått lokket med seg kjente gjester, her var både Rob Zombie, Slash og Sammy Hagar å finne på enkelte spor.

Gode låter og flott sound til tross, så fryktelig spennende blir aldri A Fistful Of Alice. Det ble gjort lite ekstra ut av materialet, utover stilsikker og originaltro gjennomkjøring. Det var sikkert gøy å være tilstede og se Alice fra scenen sammen med berømte gjester, men som plate er det ikke den Alice utgivelsen som spilles oftest.

Når det er sagt er A Fisful Of Alice en påminnelse av hvor mange hits og gode sanger Alice Cooper har stått bak opp gjennom årene. Også de få nyere hitene står seg godt. Lost In America, Poison og Feed My Frankestein passer godt inn med det klassiske syttitallsmaterialet, mye takket være spill og sound som passer disse sangene bedre enn hairmetal innpakningen de var utsatt for opprinnelig.

A Fistful Of Alice hadde vært mer interessant om flere låter fra den senere Alicekatalogen hadde vært med , og da særlig fra The Last Temptation,  som var den siste studioutgivelsen før dette livealbumet. The Last Temptation er et godt album, med flere låter det hadde vært artig å ha hørt fra scenen.

Eneste nye låt på plata er som nevnt Is Anyone Home. Her holdt Alice stilen fra The Last Temptation greit og leverer en akustisk-elektrisk poprock låt som tåler noen runder i spilleren. Smått trivielle vendinger trekker litt ned, men la gå. Alice synger godt og låten fenger.

Rating: 6,5/10