Arab Strap – Elephant Shoe ( Go Beat cd, 1999)

1) Cherubs; 2) One Four Seven One; 3) Pyjamas; 4) Autumnal; 5) Leave The Day Free; 6) Direction Of Strong Man; 7) Tanned; 8) Aries The Ram; 9) The Drinking Eye; 10) Pro-(Your) Life; 11) Hello Daylight

Elephant Shoe er uttrykket skotske ungdommer bruker når det er for vanskelig å si I love you. Tittelen passer perfekt på Arab Straps tredje studioalbum, som kom ut i september 1999.

På Elephant Shoe dreide Moffatt tekstene inn mot forpliktende kjærlighet. Denne gangen var det mindre av det hedonistiske utelivet og «vi tar livet som det kommer». Selv om det var avstikkere til det gamle tekstuniverset tok Elephant Shoe hovedsakelig for seg unge menneskers forsøk på å realisere kjærligheten og tosomheten, i en verden med rus, vanskelige levevilkår, tro og tvil. Moffatt klarte overgangen til et mikrounivers fint, og tekstene var samtidig mindre preget av sjokktaktikk. Det gjorde seg, og tekstene på Elephant Shoe oppleves som en modning og konsentrasjon. Det samme kan sies om musikken, der Elephant Shoe var strammere og mer sofistikert enn forgjengerne. Det passet som hånd i hanske med tekstenes beskrivelser av det begynnende voksenlivets tornete veier.

Elephant Shoe var samtidig enda mer døsig og tåkelagt enn forgjengerne. Arab Strap satset på arrangementenes knapphet og melodienes tiltrekningskraft. Det var en vellykket taktikk, der låtene sakte trådde frem i lyset, etter som man ga musikken tid. For tid trengte Arab Strap også denne gangen, musikken var ikke umiddelbart fengende og Moffatts vokal var om mulig enda sløyere enn tidligere. Etter noen runder i spilleren traff det likevel svært godt, og dermed var Arab Straps «gambling» velfortjent vellykket.

Tekster, vokal og arrangementer var fortsatt grunnmuren til Arab Straps appell. De har aldri vært blant de aller største melodisnekkerne, men på Elephant Shoe hadde duoen flere gode låter i bagasjen. Det bidro også godt til deres til da beste album. Du finner nødvendigvis ikke de mest geniale melodilinjene og løft som de aller beste låtskriverne får til i Arab Straps musikk, men de sparket opp gode og varige løsninger av den karrige skotske småbygrusen; om de ikke var Tom Waits var de likevel herrer i sitt eget univers, med egenartede stemninger og vakker musikk.

Et godt eksempel er åpningssporet Cherubs, som durer forsiktig i vei på en trommemaskinbeat, en enkel gitarfigur ala New Order ca Movement og Moffatts underlige, vakre tekst om cheruber som danser rundt hans elskedes seng. Cherubs løftes sakte, sakte mot himmelen på underkjølte synther og ender opp som en klassiker. Pyjamas var ikke like sterkt, men den var til gjengjeld morsom, der protagonisten undrer på hvorfor han og dama må ha pysj på? Var det ikke bedre om de var nakne? Pysjen som bilde på at forhold stagnerer og omgivelsene krever mer enn godt er.

Elephant Shoe inneholdt også de lange, postrockinfiserte balladene, så som Autumnal. Her nærmet de seg nok en gang deres skotske venner i Mogwai, der lydbildet bygges ut med strykere og piano. Autumnal er økonomisk, vár og innsmigrende, før den ender i et kresendo ikke langt unna Godspeed! You Black Emperor på en vennlig dag. Direction of Strong Men fortsatte der Autumnal sluttet, på en mildt aggressiv postrockbølge og med et av Arab Straps sterkeste refrenger.

Den såre Pro-(Your) Life må også nevnes. Tematikken er selvsagt abort, og den såre, oppriktige og forsøksvis distanserte beskrivelsen treffer midt i magen. Og alt foregår over en enkel gitarfigur. Sterke saker.

Rating: 7,5/10