The Associates – Fourth Drawer Down (Situation Two LP, 1981)

1) White Car In Germany; 2) A Girl Named Property; 3) Kitchen Person; 4) Q Quarters; 5) Tell Me Easter’s On Friday; 6) The Associate; 7) Message Oblique Speech; 8) An Even Whiter Car

Med ungdommelig pågangsmot proklamerte The Associates at de skulle slippe ti singler i løpet av 1981. Deretter skulle gruppa signere kontrakt med et stort plateselskap og bli rike. De klarte ikke å gi ut ti singler, men en pen rekke ble det. Å bli signert til et stort plateselskap gikk fint. Hvorvidt de ble rike vites ikke, men det er nok tvilsomt. Etter sigende mottok Rankine og MacKenzie 60.000 pund i forskudd fra WEA/Beggars Banquet. Halve beløpet brukte de til å kjøpe «ubegrenset studiotid», resten sløste de bort på fest og fanteri – inkludert store mengder drugs.

Syv singler rakk gruppa å gi ut i løpet av 1981. Èn var hentet fra debuten (A) og èn ble gitt ut under artistnavnet Kites, med kvinnelig gjestevokalist. Dermed satt man tilbake med fem «nye» singler, og gruppa nådde bare halvveis til mål. Så er det bedre å ha ambisjoner og ikke klare dem helt, enn å bare hvile på flesket. Det kom uansett mye god musikk ut av stuntet.

Åtte av låtene fra de «eksklusive» singlene ble samlet på albumet Fourth Drawers Down, som ble utgitt av Situation Two i oktober 1981. Der de to protagonistene ble avbildet på friidrettsbanen på omslaget til debutalbumet The Affectionate Punch, befant de seg i bassenget på omslaget til Fourth Drawer Down – med klær på. Derfra stirret de livstrett opp mot lytteren.

Livstrette og uberhippe eller ikke? Det kan man jo mene så mangt om, men uansett ble Fourth Drawer Down en fin samling låter, hvor The Associates strakk seg ut i tid og rom. Der debutalbumet var tidstypisk postpunk, tilsatt gruppas spesielle vri, var Fourth Drawer Down mer eksperimentell, både i komposisjoner og ikke minst i arrangementer.  Sjekk for eksempel den mørke, stygge Kitchen Person, hvor MacKenzie sang gjennom en støvsuger, over et komp som startet der Bowies Lodger sluttet. The Associates opplevde singelformatet som en befrielse, hvor de kunne dyrke ideer og påfunn uten å ta hensyn til en albumhelhet. Forbløffende nok ble likevel Fourth Drawer Down også en flott helhet, og tålte godt å bli lyttet til som et album.

Plata åpnet med den synthtunge og rytmisk kontante White Car In Germany. Bowie-inspirasjonen  var fortsatt åpenbar, men resultatet var enda tettere på det Simple Minds bedrev på sitt 1980-album Empires And Dance. Både The Associates og Simple Minds lagde utpreget «kontinental» popmusikk, fra sitt tilhold lang nord på den forblåste balløya. Det var «filmatisk» musikk, hvor bilder av endeløse motorveier i lyssatt skumring, brakte lytteren fra by til by. Det var vakkert og originalt, og tungt inspirert av krautrockens estetikk, eurodisco og kunstrock.

A Girl Named Porperty var en gammel låt, opprinnelig fra Boys Keep Swinging-sessionene i 1977. Her bearbeidet til en knugende, lett hysterisk vandring i MacKenzies Scott Walker-fantasier, hvor hans fire oktaver hvilte på et teppe av drone-gitarer.

Den mest kjente sangen Associates slapp i dette begivenhetsrike året var Tell Me Easter´s  On Friday. Det var den kuleste tittelen denne anmelderen noen gang hadde hørt, av en eller annen grunn.  Det er kanskje ikke lett å forstå i denne vår tid, men det var noe spesielt og originalt over The Associates, også titlene. Låten stod opp til navnet sitt; en stampende, høyreist marsj, med MacKenzie nok en gang i vokal storform. En klassiker.

Flere av sporene lente seg tyngre på elektronikk enn det som var tilfelle på debutalbumet. White Car er nevnt, men også spor som Message Oblique Speech og An Even Whiter Car var tungt synthmarinert. Slik ble det pekt frem mot Sulk, albumet som skulle komme i 1982, og som The Associates kommersielle gjennombrudd og høydepunkt.

Rating: 7,5/10