Atomic Rooster – Nice ‘N’ Greasy (Dawn LP, 1973)

1) All Across The Country; 2) Save Me; 3) Voodoo In You; 4) Goodbye Planet Earth; 5) Take One Toke; 6) Can’t Find A Reason; 7) Ear In The Snow; 8) What You Gonna Do

Etter at besetningen med Crane, Farlowe, Bolton og Parnell hadde turnert med Made In England, sluttet gitarist Steve Bolton. Han ble raskt erstattet av John Goodsall. Tredve år gamle Goodsall hadde spilt med sangerinnen Carol Grimes, og vært på veien med Alan Bown Set. Han skulle senere spille i Brand X, fusionbandet som i en periode kunne telle Phil Collins i sine rekker. Hvorfor den godeste Goodsall tok navnet Johnny Mandala da han trådte inn i Atomic Roosters ustabile rekker vites ikke. Kanskje han følte behov for et dekknavn? I etter tid kan det ses på som et fornuftig valg, for det var neppe all verdens verdi i å bli identifisert med middelmådige Nice ‘N’ Greasy.

Da Nice ‘N’ Greasy kom ut i september 1973 hadde Atomic Rooster mistet momentet de hadde hatt bare et par år tidligere. Gruppa klarte ikke å kapitalisere og ri på den kommersielle og kunstneriske suksessen de hadde med album nummer to og tre. Slik sett var Nice ‘N’ Greasy nok et steg ned i sumpen. Det musikalske skiftet fra hard rock og prog til soul, blues og funk på forgjengeren var forsterket. På femtealbumet var det faktisk mest bluesinspirasjon, noe som sikkert kom fra Chris Farlowe, som mest av alt var en bluessanger i all sin blå øyde soulhet. Det var knapt spor igjen av den klassisk inspirerte progressive rocken. Den var erstattet av traurige bluesformler og slappe ballader.

Det var åtte spor på plata, hvorav fem var nye komposisjoner fra Vincent Crane og èn fra Johnny Mandala. I tillegg spilte de inn klassikeren Friday the 13th på nytt, denne gangen under navnet Save Me. Låten var opprinnelig å finne på debutalbumet, og kledde for så vidt sin nye, funky drakt, med wah wah gitar og blås, men var likevel et tegn på kreativ stagnasjon. Dèt inntrykket bli bekreftet av de øvrige komposisjonene fra Crane, som ikke akkurat ryddet nytt land. Han falt tilbake på kjente blues- og soulvendinger, et godt stykke unna de kule, mørke sangene han hadde levert til Atomic Roosters tre første plater. Åpningssporet All Across The Country var et godt prov, en seig, forutsigbar blooze, med en vel gapende Farlowe i front; «feeling» er ikke å oversynge.

Johnny Mandala fikk vist seg frem som en god gitarist. Han reddet også sin egen Goodbye Planet Earth fra den store fortapelsen, som han gjorde med mye av det svake materiale her. Det var i det hele tatt mye uforløst «grooving» over ikkemelodier, hvor Farlowe kavet med å skape energi og kraft i materialet. Han hadde vel ikke all verden av muligheter til å få det skikkelig til. Best var Farlowe i den lange, mørke Voodoo In You, skrevet av Jackie Avery. Her fikk Farlowe en melodi og et skikkelig groove å jobbe med, og både Crane, med elektrisk piano, og Mandala med elektrisk gitar, bidro ypperlig til den beske, fete stemningen.

Nice ‘N’ Greasy floppet, og deretter ble Atomic Rooster dumpet av plateselskapet Dawn. Alle medlemmene forlot etter hvert Crane, og etter at han hadde sluppet en singel i 1974 og turnert inn i 1975 med nye musikere i Vincent Crane’s Atomic Rooster, ble gruppa oppløst. Siste ord var imidlertid ikke hørt fra Atomic Rooster.

Rating: 5,5/10