Blur – Parklife (Food cd, 1994)

1) Girls And Boys; 2) Tracy Jacks; 3) End Of A Century; 4) Parklife; 5) Bank Holiday; 6) Badhead; 7) The Debt Collector; 8) Far Out; 9) To The End; 10) London Loves; 11) Trouble In The Message Centre; 12) Clover Over Dover; 13) Magic America; 14) Jubilee; 15) This Is A Low; 16) Lot 105

Da Parklife ble sluppet i april 1994 endret alt seg for Blur. Parklife solgte mer enn fem millioner eksemplarer på verdensbasis, og har blitt stående igjen som et av de sentrale britiske albumene fra nittitallet. Sammen med Oasis debutalbum Definitively Maybe definerte plata britpopen, og begge fikk stor innflytelse på britisk gitarbaserte musikk.  Parklife ble også det  første av fem strake album som gikk til topps i UK, og var samtidig startpunktet for Blur som et innovativt og nysgjerrig rockeband. Blur skulle vise seg å ha evnen til å fornye seg, la seg inspirere av strømninger i tiden og samtidig ha sin egen signatur; Parklife og oppfølgeren The Great Escape var de to eneste av de kommende albumene som lignet på hverandre og hadde mye til felles, både tematisk og musikalsk.

På Parklife koblet Blur sammen den britiske poptradisjonen fra sekstitallet og den nyvunnede stoltheten i «Cool Britannia» og kulheten som ball- og popøya opplevde på nittitallet. Blur tok tak i tematikk og vinkler fra den unge Ray Davies, med et skrått blikk på den engelske levemåten, samtidig som de var relevante og til stede i sin egen tid. Parklife traff en nerve i det britiske samfunnet, og ble lydsporet til sommeren 1994. Albumet fikk drahjelp av fire hitsingler; Girls & Boys (nr. 5), End Of A Century (nr. 16), Parklife (nr. 10) og To The End (nr. 19) slo alle godt fra seg på de britiske hitlistene.

Den enkle, smått vulgære og ultrafengende Girls & Boys ble sluppet en drøy måned før albumet, og satte tonen for det som skulle komme. Albarn ble inspirert til å skrive låten på ferie i Spania, hvor han så hvordan den jevne engelskmann utfoldet seg på harry nattklubber. Det er som kjent ikke et spesielt vakkert syn. Samme kjærlige kombinasjon av mild utdriting og empati fantes på tittelsporet, hvor skuespilleren Phil Daniels jeg-person fortalte om sitt innholdsløse live, som han egentlig trivdes med, der han ruslet rundt og observerte hva andre bedrev. Alt til et glam-inspirert beat og et idiotsikkert refreng. Parklife fikk med tiden et eget liv og synges stadig på britiske fotballtribuner. Daniels var selvsagt ikke et tilfeldig valg; han spilte hovedrollen i Quadrophenia, filmatiseringen av The Whos mod-mesterverk fra 1973.

Der Parklife og Girls & Boys var rause, populistiske anthems, var det mer substans og hold i de to andre singlene. End Of A Century og To The End var begge særdeles sterke ballader, og tematisk i andre skylag enn de to førstnevnte. Særlig To The End gjorde inntrykk, der den tumlet med anger og misforstått håp, med vokalbidrag fra Stereolabs Lætitia Sadier.

Produsent Stephen Street ga plata et variert og nyansert lydbilde, langt unna den grå lyden som plaget de to første albumene. På Parklife skinte solen og stemningen var stort sett positiv og livsbejaende. Albarn var inspirert av Martin Amis roman London Fields, og tekstene dreide seg i hovedsak om livet i London og Sør-England. Slik ble Blur stående i et motsetningsforhold til Oasis brautende Lennon-marinerte beskrivelser av livet i Nord-England.

Parklife var et klassisk, gitarbasert album hvor Blur trakk på forskjellige inspirasjoner: Her var det spor av disco (Girls & Boys) og melankolsk sekstitallspop (This Is a Low, To The End, End Of A Century), i tillegg til de sedvanlige referansene til punk, psykedelia og gitarrock i sin alminnelighet; hverken Small Faces, Syd Barrett eller The Kinks var glemt. Strukturelt og melodimessig var Blur fortsatt bundet av tradisjonene, og det var lite nyskapende musikk på Parklife. Det nyskapende fantes i måten Blur på  forbløffende presist vis traff tidsånden i hjemlandet, og oppsummerte en hel generasjons tanker og liv. Fra «lad»-kulturen, til kjærlighetens opp- og nedturer, og livet i London for unge mennesker fra arbeiderklassen.

Parklife skulle da også opprinnelig hete London. Det endret seg etter at Blur hadde vært på greyhound veddeløp. Ut av det kom det et ikonisk omslag og en ny tittel.

Rating: 8,5/10