Built To Spill – Perfect From Now On (Warner cd, 1997)

1) Randy Described Eternity; 2) I Would Hurt A Fly; 3) Stop The Show; 4) Made-Up Dreams; 5) Velvet Waltz; 6) Out Of Site; 7) Kicked It In The Sun; 8) Untrustable/Part 2 (About Someone Else)

Etter at lufta hadde gått ut av grungeballongen lette platebransjen etter den nye vinen. Nå var det indierockens tur til å bli beilet til, og utallige band ble signert, for så å bli droppet etter en plate eller to. Det skal sies at de var en del band og artister som kom merkelig lett til det, men det var også mange som ble stemoderlig behandlet. Et par lite promoterte album og så tilbake til småselskapenes rekker, var mer normen enn unntaket.

Built To Spill var en hyggeligere historie. Doug Martsch signerte for Warner i 1997, og der ble han og Bulit To Spill værende i mange år. Built To Spill var en av de mest kritikerroste gruppene rundt årtusenskiftet, og hadde et visst platesalg, noe som sikkert bidro til at Warner beholdt interessen.

Det første albumet på Warner ble sluppet i januar 1997, og Perfect From Now On står igjen som et av gruppas definitive statement. Plata har fått velfortjent status som et av indierockens mesterverk.

Platas tilblivelse var av det utrolige slaget. Musikken ble spilt inn ikke mindre enn tre ganger før det hele var i boks. I første runde gjorde Martsch alt selv bortsett fra trommer. Han sydde sammen mange små ideer til lange, komplekse låter. Resultatet ble ikke all verden, og dermed kom Brett Nelson (bass), Scott Plouf (trommer), Brett Netson (gitar), John McMahon (cello) og Robert Roth (mellotron) med. De to førstnevnte ble også faste medlemmer i gruppa. Forsøk to endte med at mastertapene ble ødelagt, og først på tredje forsøk var alle fornøyd, produsent Phil Ek inkludert.

Og at man var fornøyd med resultatet var lett å forstå. Perfect From Now On var i en annen klasse enn de to forgjengerne. Det ikke til forkleinelse for There’s Nothing Wrong With Love, som var et godt album, men denne gangen fikk gruppa virkelig ut potensialet. Perfect From Now On var et mektig album, der de fleste sangene strakk seg godt ut både i arrangementer og tid. Kun èn sang var under fem minutter og flere strakk seg opp mot ni. Doug Martsch hadde kommet opp sterke sanger, som la seg godt til rette i en klassisk rocketradisjon og som samtidig hadde nok modernitet i seg til å være tiltrekkende for indiepublikummet. Flere av sangene hadde et tilnærmet «progressivt» tilsnitt, med temposkift, abstrakte tekster og flere melodier tett sammenvevd. En viss smak av spacerock kunne også anes, særlig i de gitartunge partiene. Det oppstod en tilnærmet perfekt kollisjon mellom syttitallet klassiske rock og nittitallets indie; muskuløs, elegant og melodiøs gitarrock.

Perfect From Now On var mektig kost, der sangene skred frem som musikalske isfjell, dominert av Martsch særpregede stemme og gitarspill, men også av arrangementer som slapp til mellotron og cello. Bruken av cello og mellotron i kombinasjon med et gjennomgående lavt tempo, gjorde Perfect From Now On til en zen-aktig opplevelse. John McMahon satte sitt preg på lydbildet, med celloen hans som en kontrast til Marsch gitarer. Samtidig var Martsch nok av en popsmed til å sørge for tilstrekkelig med hooks og fengende elementer til at mer utålmodige lyttere hang med. Perfect From Now On egnet seg både for nærlytting med hodetelefoner og som et kjapt fiks i bilen. Hans gitartone var om, ikke unik, så I hvert fall lett gjenkjennelig og en deilig blanding av det fintfølende og det gapende, støyende – han var en gitarhelt for sin tid; passe langt unna alle macho gitarhelter fra syttitallet, passe slacker for alternativ ungdom og passe gjenkjennelig for fans av Neil Young.

Rating: 9/10