Enslaved – Mardraum – Beyond The Within (Osmose cd, 2000)

1) Større enn tid – tyngre enn natt; 2) Daudningekvida; 3) Entrance-Escape; 4) Ormgard; 5) Æges draum; 6) Mardraum; 7) Det endelege riket; 8) Ormgard II: Kvalt i kysk høgsong; 9) Krigaren eg ikkje kjende; 10) Stjerneheimen; 11) Frøyas smykke

De som måtte ha trodd at Enslaved hadde funnet seg til rett for godt i den tradisjonelle black metalen på Blodhemn, fikk seg en solid overraskelse da Mardraum – Beyond The Within ble sluppet løs på verden i oktober 2000. Her utforsket nemlig Enslaved fryktløst flere former for metal og tilliggende herligheter.

Enslaved benyttet seg også denne gangen av Peter Tägtgrens’ The Abyss Studio. Denne gangen produserte gruppa selv, mens Tägtgren stod for miksen. Bjørnson komponerte fortsatt mesteparten av materialet, men Husebø og Kronheim hadde også flere bidrag. Kjellson var mindre aktiv denne gangen, med kun to bidrag.

Mardraum var en overgangsplate for Enslaved, hvor de tok for seg av sine musikalske impulser, og testet ut forskjellige tilnærminger. I løpet av de 11 låtene dukket det opp inspirasjon fra klassisk prog, progressive metal, klassisk syttitallsrock, post rock, death metal, doom og sludge, i tillegg til black metal. De varierte tempo, stemninger og vokalt uttrykk mer enn noen gang. Albumet hadde en sjeldent skarp, kald klang, som ga Mardraum et vanskelig, smått kranglete lydbilde. Den kompromissløse klangen forankret musikken i black metal, og Mardraum har blitt pekt på som et eksempel på progressive black metal. Så skal det tillegges at tekstene fortsatt holdt viking-fanen høyt, der krigsretorikk og norse mytologi fikk like god plass som tidligere.

De mest vellykkede stundene på Mardraum oppstod da Enslaved strakk seg ut, tidvis dempet tempoet og lot musikken ha en bred palett å spille på. Det ti minutter lange åpningssporet Større enn tid – tyngre enn natt, og den syv minutter lange Entrance – Escape, var de beste eksemplene på dette, og endte opp som platas store høydepunkter, sammen med den lille snutten Frøyas Smykke, som avsluttet det hele.

For å ta Frøyas Smykke først; for en avslutning! Den varte riktignok bare to små minutter, men her trakk gruppa opp musikalske ideer de skulle jobbe videre med på neste plata. Den melodiøse, tunge snutten kunne godt vart ti minutter for min del. Heldigvis ble ideene herfra realisert på oppfølgeren Monumension.

Større enn tid – tyngre enn natt hadde blitt kalt en suite på det progressive syttitallet, i 2000 kunne vi nøye oss med å si at det var en komposisjon med flere deler, som tok opp i seg doom, progressive metal, death- og black metal. Den saktegående, instrumentale innledningen fikk holde på i doomy ro i nesten fem minutter før det brakte løs. Entrance – Escape fortsatte i samme stil, etter avbrekket med den tungt brutale thrash/death flørten Daudningekvida, og var minst like influert av klassisk rock og doom metal som av black metal. Det var ett usedvanlig vellykket stykke ekstrem metal, der de langstrakte, rene vokallinjene ga musikken luft under vingene.

Enslaved viet seg ikke bare til det «sofistikerte» og impulser fra rockhistorien. På tittelsporet så de inn i glasskula, og leverte et brutalt stykke kaotisk black metal. Det kunne best sammenligne med det amerikanske arsister som Leviathan skulle lage noen år senere. Noe av det samme kunne også høres i dypet av den franske undergrunnen på amme tid (Deathspell Omega og andre), og noen år tidligere i band som Vlad Tepes.

Selv om Mardraum strakk seg mot mange sjangere, og lot tempoet tidvis senkes ned, var plata først og fremst dominert av frenetisk tempo og komplekse, kaotiske arrangementer. Enslaved hadde tatt steg som arrangører, og tilførte også de mer tradisjonelle låtene høyde.

Rating: 8/10