The Flaming Lips – Transmissions From The Satellite Heart (Warner LP, 1993)

1) Turn It On; 2) Pilot Can At The Queer Of God; 3) Oh My Pregnant Head; 4) She Don’t Use Jelly; 5) Chewin The Apple Of Your Eye; 6) Superhumans; 7) Be My Head; 8) Moth In The Incubator; 9) ********; 10) When Yer Twenty Two; 11) Slow Nerve Action

Transmissions From The Satellite Heart var The Flaming Lips’ hittil mest gjennomførte album. Gruppa hadde så langt laget brukbare, og noen ganger gode plater, men slitt med å treffe spikeren helt på hodet. Om de tidligere rett og slett ikke brydde seg om annet enn å ha det gøy vites ikke, men denne gangen satt det i hvert fall skikkelig.

Den var ett «nytt» Flaming Lips som spilte inn Transmissions From The Satellite Heart. Jonathan Donahue hadde forlatt gruppa, for å konsentrere seg om Mercury Rev og produksjonsjobber. Også trommeslager Nathan Roberts var ute. De ble erstattet med gitarist Ronald Jones og trommeslager Steve Drozd. Særlig Drodz ble et sentralt medlem, med vesentlige bidrag til låtskrivingen, som ble kreditert hele gruppa. Etter sigende skrev han mange av melodiene, som Coyne satte tekst til.

Transmissions From The Satellite Heart ble det eneste Flaming Lips-albumet som Dave Fridman ikke var involvert i. Denne gangen produserte gruppa selv, med hjelp av tekniker Keith Cleversley. Lydbildet lå tett på forgjengeren, men var en smule strammere, mer rett på og mindre psykedelisk. Denne gangen var det lite bruk av eksotiske instrumenter, og fokus på trommer, bass, gitarer, tangenter og sang. Gitarene tok større plass enn tidligere, og Drodz var en skikkelig rocketrommis; kontant, stø og fleksibel nok til å skape liv. Han var inspirert av den klassiske rockens trommeslagere, og ga The Flaming Lips en bunn og ankring, som stod perfekt til de søte melodiene. Dèt gjorde også Coynes skjøre røst, som tilførte musikken og de snodige tekstene en sær tanderhet.

Plata inneholdt The Flaming Lips store gjennombrudd She Don’t Use Jelly. Den fikk rotasjon på MTVs tegneserie om de to infantile tenåringene Beavis And Butthead. Dèt dro med seg opptredener i ungdomsserien Beverly Hills, 90210 og det enormt populære Late Show With David Letterman. She Don’t Jelly gikk til 55. plass i USA og 25. plass i Australia. Singelen dro med seg albumet, som snek seg opp til 108. plass i USA og helt til 1. plass på Billboards Heatseeker liste. She Don’t Use Jelly var perfekt pop, med en morsom tekst det var umulig å ikke grunne over. Historien om jenta som ikke brukte ost, syltetøy eller annet, men kun vaselin, var muligens erotisk i et alternativt univers, men først og fremst søt og kul.

Transmissions From The Satellite Heart var full av morsomme og fengende sanger. Det ble likevel aldri trivielt eller for enkelt. The Flaming Lips var i sjel og fremtoning fortsatt et rockeband fra undergrunnen, med evne til å komponere sanger med melodier som sprengte seg til en plass hos et stort publikum. Alle de ti selvkomponerte sangene hadde kvaliteter, og det eneste  unødvendige sporet på plata var versjonen av Rush og Cromartys Plastic Jesus (1957). Den ble titulert ******** , av en eller annen grunn. The Flaming Lips hadde sannsynligvis hørt Naked Preys versjon fra 1988 og muligens Tia Blakes utgave fra 1971.

Det var mulig å skrive både dypt og langt om så godt som samtlige spor. Dette var et album som egnet seg godt for nærlytting. Uansett må Pilot Can At The Queer Of God nevnes, for en herlig låt! Den fengende, typiske gitarrocken ala amerikansk åttitall (tenk Paisley Underground) ble banket til jorden av Drods, hadde en svinefet gitarsolo, før Coyne stemme stod alene igjen til slutt, med stemmen vandrende fra høyttaler til høyttaler på umistelig vis.

Den rumlende balladen Oh My Pregnant Head var platas mest psykedeliske øyeblikk, med stopp-start taktikk fra Drodz og gnurete gitarspill under den naivistiske sangen til Coyle. Moth In The Incubator var like sterk, og hadde noe av det samme vidløftige draget, der den ruslet fremover med litt for høy promille og et gitarspill som nektet å holde seg til konvensjonene.

Rating: 8/10