The Box Tops – Tear Off! (Last Call cd, 1998)

1) Flying Saucers Rock’n’Roll; 2) Wang Dang Doodle; 3) Ain’t That A Lot Of Love; 4) It Tears Me Up; 5) Last Laugh; 6) Treat Her Right; 7) Soothe Me; 8) I’m In Love; 9) The Letter; 10) Trip To Bandstand; 11) Little Latin Lupe Lu; 12) Keep On Dancing; 13) Last Bouquet; 14) Big Bird

Selv om The Box Tops fikk smake på kynismen i musikkbransjen, valgte medlemmene å fortsette med musikk. Alex Chilton var den klart mest profilerte i årene som fulgte oppløsningen, med Big Star, produksjon av The Cramps, samarbeid med Tav Falco i Panther Burns, og en sjeldent broket solokarriere. Gitarist Garry Talley fikk sannsynligvis mer ut av sin karriere rent økonomisk. Han slo seg opp som studiomusiker og komponist, og samarbeidet med en rekke artister innen forskjellige sjangere, blant andre Tammy Wynette, Waylon Jennings, Willie Nelson, Billy Preston og Hank Ballard. Talley ga også ut et par soloalbum på nittitallet. Bill Cunningham tok klassisk musikkutdannelse, og endte opp i det hvite hus sitt eget orkester.

På begynnelsen av nittitallet hadde kulten rundt Big Star vokst seg stor, etter at en lang rekke artister, blant andre R.E.M. og The Replacements, hadde snakket frem gruppa sent og tidlig. Chilton lot seg overtale til et Big Star-comeback, sammen med originalmedlem Jody Stephens og med hjelp fra Ken Stringfellow og Jon Auer (begge kjent fra The Posies). Comebacket ble et varig fenomen, og med tiden lot Chilton seg også overtale til å revitalisere The Box Tops, med alle originale medlemmene på plass. Overraskende nok spilte de også inn et nytt album, som kom ut i 1998. Det var nok større lengsel etter et nytt Big Star album, men et slikt dukket ikke opp før i 2004. Så enn så lenge måtte Chilton-kulten nøye seg med nytt fra The Box Tops.

The Box Tops forsøkte seg overhodet ikke på noe nytt på Tear Off! Plata bestod i sin helhet av sanger fra medlemmenes oppvekst og ungdomstid i Memphis. Med hjelp fra The Memphis Horns leverte de en blanding av rockabilly, soul, r & b, blues og tidlig pop, samt en smule country i Last Bouquet. I det hele tatt var resultatet som forventet av gamle herrer som oppsøkte gamle jaktmarker. Det var selvsagt lov, men det ble ikke spesielt spennende musikk ut av det. Det var ikke dårlig levert, og tidvis, som i garasjerockerne Big Bird og Treat Her Right, blåste det godt i kastene. Nyinnspillingen av The Letter var på det jevne, og Sam Cookes Soothe Me gynget nostalgisk og fint. Det samme gjorde Bobby Womacks I’m In Love. Sistnevnte avslørte samtidig platas problem; i Bobbys egen versjon, og ikke minst i Aretha Franklins utgave, stod det store ting på spill, hos The Box Tops ble det kun hyggelig.

Tear Off! spilte greit nok som en samling med store hits og obskure, glemte perler, men mest moro var det nok for musikerne selv.

Rating: 6/10