Nick Cave And The Bad Seeds – Your Funeral …My Trial (Mute 2×12, 1986)

1) Your Funeral My Trial; 2) Stranger Than Kindness; 3) Jacks Shadow; 4) The Carney; 5) She Fell Away; 6) Hard On For Love; 7) Sad Waters; 8) Long Time Man

Your Funeral… My Trial blir gjerne vurdert av kritikere som en modning og en realisering av The Bads Seeds potensiale. En slik historieskriving innebærer en stor undervurderinhg av de treforutgående platene, og må vurderes som en kortslutning fra kritikere som slet med å få forstå og ta til seg de kronglete og maniske første albumene. Det er ikke tvil om at typiske «classic rock»- og mainstreamkritikere først fant noe kjært å hekte seg på i på Kicking Against The Pricks. Så må ikke denne nødvendige rehabiliteringen av de to første albumene sees på som en nedvurdering av Your Funeral… My Trial; også denne gangen holdt Cave og medmusikanter høyt nivå.

Det hippe og rett ut håpløse formatet med to 12-tommere gjorde albumet til en strevsom sak å få under huden. Fire platesider, med to spor på hver side var tungtvint og krevde farting til og fra platespilleren i stort tempo. Løsningen det på problemet var å gå til innkjøp av cd-utgaven i tillegg. Da fikk man også bonussporet Scum, Caves nidvise om britiske musikkjournalister. Kicking Against The Pricks var forløsende for Caves låtskriving. Han satte i gang med innspilling av et nytt album nesten umiddelbart etter at coverplata var i boks. Your Funeral…My Trial kom ut allerede i november 1986, kun tre måneder etter forgjengeren. For fjerde gang på rad var det Flood som produserte, med Tony Cohen som tekniker.

Kicking Against The Pricks var med på å løfte interessen for Cave, og han hadde blitt en stjerne i indieverdenen. Your Funeral…My Trial gikk helt til toppen av indielistene i UK.

Stadig mer oppmerksomhet og suksess til tross, livet i The Bad Seeds var ikke problemfritt. Caves herionvaner var ble stadig verre. Det var bare å kaste et blikk på det likbleke ansiktet på omslaget for å forstå at det var kjemi i bildet. I tillegg sa bassist Barry Adamson takk for seg under innspillingene. Han var kun å høre på to spor. Dèt medførte at Mick Harvey tok seg av bassen på resten av plata. Det sa mye om Harvey at en formidabel bassist som Adamson ikke var savnet. The Bad Seeds ble dermed redusert til en trio, med Wyller, Bargeld og Harvey. I tillegg bidro Cave med piano, keyboard og munnspill, i tillegg til vokal selvsagt.

Cave hadde skrevet seks sanger til plata. I tillegg bidro Anita Lane og Blixa Bargeld med Stranger Than Kindness. Cave gjorde også en versjon av Tim Rose’s Long Time Man.

Your Funeral…My Trial var en musikalsk og tekstlig videreføring av uttrykket fra de tre første platene. Cave hadde videreutviklet sin melodiøse åre og det var flere anslag av det rett ut fengende og tilgjengelige denne gangen. Sad Waters og tittelsporet var begge melodiøse ballader, med slektskap til folk og klassisk rock. Mye av albumet var likevel stramt og strengt, der avantrocken til The Bad Seeds var blandet ut med blues, country og postrock.

Albumets tittel sa mye om tekstene, som på ingen måte var lettere enn tidligere. Det var en religiøs åre i låtene, og Cave fremstod som utilslørt religiøs. Hans gudebilde ble kanalisert gjennom forskjellige kvinneskikkelser, som ofte fremstod som rene madonnaer. Noen fikk svært ublide skjebner, mens andre var rene drømmefigurer, som for eksempel i nevnte Sad Waters. Skjebnene til mannen og kvinnen i tittelsporet ga seg allerede i tittelen, en linje Cave hentet fra bluesmannen Sonny Boy Willamson. Disse to låtene stod godt til Lane og Bargelds snikende ballade Stranger Than Kindness, som musikalsk, om ikke tekstlig, var antitesen til det tilgjengelige uttrykket i de to førstnevnte.

Hovedsporet på albumet var den lange The Carney. Her hadde konsertmester Harvey kommet opp med et fenomenalt arrangement i valsetakt, der klokkespill, xylophone, orgel og piano supplerte basisinstrumentene, og løftet musikken ut av all mulig konformitet. Tilbake stod en skrekkkabaret, et marerittaktig eventyr, som rumlet og danset bak Caves maniske tekst. Og hva handlet den egentlig om? » A fucking dying horse» ? (sitat Bargeld), eller rett og slett Berlin?

I tillegg til ballader og cabaretmusikk ble det også gitt god plass til den typiske Bad Seeds-rocken; hamrende perkusjon, dyp, drivende bass, piano og Bargelds skranglete, skrapende gitarspill. Hard On For Love var både erotisk på kanten til grisete, og bibelsk; et tidlig eksempel på Cave med tunga i kinnet?

åde Hard On For Love, Jack’s Shadow, og She Fell Away var sterke låter, faktisk noe av den beste rocken som ble spilt inn midt på åttitallet, men de nådde likevel ikke helt opp til The Carney og de tre balladenes enorme høyder. Dèt gjorde imidlertid Long Time Man, hvor Cave var tilbake i Sørstatene. Da hadde han som vanlig drap på menyen, i en passe tro, men intens versjon av Rose’s klassiker.

Rating: 8,5/10