Caravan – Paradise Filter (Caravan Records cd, 2013)

1) All This Could Be Yours; 2) I’m On My Way; 3) Fingers In The Till; 4) This Is What We Are; 5) Dead Man Walking; 6) Farewell My Old Friend; 7) Pain In The Arse; 8) Trust Me I Am A Doctor; 9) I’ll Be There For You; 10) The Paradise Filter

Tre album med ny musikk på 31 år var magert, men i 2013 var det klart for nytt album fra Caravan. Paradise Filter ble muliggjort gjennom folkefinansiering, så det var altså en del fans som fortsatt hadde hjerte og lommebok for Caravan. Gruppen hadde holdt det gående til og fra, i et klima som med tiden var mer gjestmildt for gamle progrockere. Selv om verden hadde latt prog og tilleggende herligheter mer eller mindre bli stående igjen på perrongen kommersielt sett, var det fortsatt mange som hadde glede av den «døde» musikkformen, om ikke nødvendigvis som platekjøpere, men i hvert fall som konsertgjengere.

Etter noen år uten aktivitet tok gruppen opp tråden igjen i 2010. I desember det året spilte de inn en konsert for den britiske tv-kanalen ITV, en konsert som senere ble utgitt på DVD. I 2013 feiret de 40års-jubileet for Girls Who Grow Plumb In The Night med en turne.

Det var hyggelig at det fortsatt var plass til ol’ Caravan, som med ett unntak ikke hadde levert noe å skryte av på plate siden syttitallet. Caravan, med Pye Hasting i front som vanlig, leverte denne gangen 10 sanger med poprock på det jevne. Det var visse progressive anslag å spore, men ikke mer enn at det aller meste måtte klassifiseres som monden voksenpop. Paradise Filter hevet seg ikke særlig over nivået de hadde ligget på siden 1980, men hadde likevel sine øyeblikk og en egen stemning, selv om det var for langt mellom de minneverdige sangene til at platen satte skikkelig merke etter seg. Å sette på Paradise Filter etter å ha kost seg med The Show Of Our Lives: Live At The BBC 1968-1975 var unektelig en nedtur.

Kjente fjes som Geoffrey Richardson, Jan Schelhaas og Jim Leverton var fortsatt med. Den trofaste trommeslageren Richard Coughlan hadde gitt seg noen år tidligere, på grunn av dårlig helse. Han døde i 2013 og på Paradise Filter var han erstattet av Mark Walker. Det var godt mulig Farewell My Old Friend var dedikert Coughlan. Det var uansett en vakker liten hilsen til en kjær venn, og et lite høydepunkt. Årene hadde gått, Hastings var en godt voksen mann og dèt var lett å høre i platas tematikk, som dreide seg mye om døden, om enden på reisen og livets hale. Om man lyttet til platen med tekstene i fokus, ble det lettere å få noe ut av de satte sangene, der de tilbakelente, baktunge låtene og den polerte produksjonen på merkelig vist stod brukbart til de sørgmodige og triste tekstene.

Rating: 6/10